Som Sisyfos : Faglig motmakt i det nye arbeidslivet

Abstract

Sosiologi handler grunnleggende sett om å forstå individers forhold til ulike fellesskap. Denne avhandlingen omhandler individers forhold til ett slikt formelt fellesskap, fagforeningen, og hva som er betingelsene for at dette fellesskapet effektivt vil kunne utøve makt på vegne av dets medlemmer.

Avhandlingens tittel er Som Sisyfos: Faglig motmakt i det nye arbeidslivet, og med det antydes både tematikk, problemstilling og konklusjon. Den stiller den overordnede problemstillingen hva er betingelsene for å bygge faglig motmakt lokalt i det nye arbeidslivet, og forsøker å besvare denne ved hjelp av en serie casestudier hvor den undersøker både hvordan ulike lokale fagforeninger arbeider med å bygge motmakt, gjennom et dypdykk i både deres forståelseshorisont og arbeid for å styrke egne organisasjonsbetingelser og utvidelse av eget handlingsrepertoar, og hvordan ulike strukturelle og institusjonelle rammer muliggjør eller begrenser byggingen av denne motmakten. Dette analyseres så ved hjelp av et kritisk, helhetlig, historisk-sosiologisk rammeverk som tar opp i seg den strukturelle og institusjonelle konteksten fagforeningene opererer innenfor, og som slik også gir oss anledning til å antyde noen mer generelle utviklingstrekk i norsk arbeiderbevegelse og arbeidsliv.

Problemstillingene utforskes gjennom en serie casestudier av først og fremst norske fagforeninger i byggebransjen, hvor jeg har gjennomført intervjuer, deltakende observasjon og noe dokumentanalyse. En rekke foreninger ble valgt basert på at en kunne anta at de hadde vist seg spesielt vellykkede i å bygge faglig motmakt. Videre utførte jeg et casestudium av en arbeidskonflikt i fiskeforedlingsindustrien, hvor fagforeningen bare er en av flere aktører i konflikten. Både byggebransjen og fiskeforedlingsindustrien er antatt å være påvirket av mange av de samme overordnede strukturelle og institusjonelle endringstendensene.

Avhandlingen knytter an til en internasjonal litteratur om forsøk på og forutsetninger for en revitalisering og/eller en fornyelse av arbeiderbevegelsen som fulgte ved den nyliberale vendingen i kapitalismen, og spesielt litteratur om fagforeningers maktressurser. Dette suppleres av perspektiver på de strukturelle og institusjonelle rammeverkene i Norge som fagforeninger opererer innenfor, og av litteratur om hvordan det norske arbeidslivet er i endring.

Avhandlingen antyder at det eksisterer en utpreget organisatorisk vitalitet på grunnplanet i norsk fagbevegelse. Faglig motmakt lokalt bygges på mange ulike måter, ved hjelp av dynamiske problembeskrivelser, og et mangfold av virkemidler, strategier, ressurser og kapasiteter. Her utvikles og oppdateres problembeskrivelser i stadige møter med virkeligheten, og her følger virkemidler og strategier av disse beskrivelsene. Her eksisterer både ressurser og kapasiteter til å endre maktforholdene i arbeidstakeres favør.

Videre, tyder avhandlingens funn på at det foregår en gradvis maktforskyvning fra arbeidstakere til arbeidsgivere i norsk arbeidsliv. For til tross for den lokale vitaliteten, så er det ikke nok til å oppnå varig fremgang og seier i de lokale kampene. Dette ser en gjennom fire av fem case jeg har studert, som alle ender med nederlag for fagbevegelsen.

Det sannsynliggjøres at denne maktforskyvningen skyldes større, strukturelle endringstendenser i norsk arbeidsliv. Disse strukturelle endringstendensene oppsummeres som internasjonalisering, reorganisering og prekarisering, og de bidrar til å endre avhengighetsforholdet – og dermed maktforholdet – mellom arbeidstakere og arbeidsgivere i de berørte bransjer. Nederlagene jeg har studert, kunne vært tilfeldige, men ettersom dette er generelle tendenser som har innflytelse i ganske mange bransjer, sannsynliggjør det også at fagbevegelsen mister styrke på tvers i norsk arbeidsliv.

Denne gradvise maktforskyvningen bidrar til at den norske modellen forvitrer. Dette ser vi særlig når vi analyserer den norske modellen på virksomhetsnivå, det som typisk kalles for «mikromodellen».

Dermed kan vi konkludere som tittelen – at å bygge faglig motmakt i det nye arbeidslivet er et sisyfosarbeid.

Sociology as a discipline, is on a very basic level concerned with individuals and their relations to each other and to various groups, either formal groups or informal groups, the relations between these groups, and on how to understand these relationships. This thesis explores the relationship between individuals and one such formal group, the labor union, and under what conditions this group will be able to effectively exercise power to push the agenda of its members.

The title of the thesis is Som Sisyfos: Faglig motmakt i det nye arbeidslivet, which can be translated to Like Sisyphus: Labor counter-power in the new world of work, and the title suggests the theme, problem, and conclusion of the thesis. It asks the general question of what are the conditions under which local unions are able to build counter-power in the new world of work, and sets out to answer this by a series of case studies where it explores how local unions goes forth to build such counter-power, through a deep dive into both their horizon of understanding and the activities to strengthen their own organizational conditions and extension of their own repertoire of action, and how structural and institutional frameworks enables or limits the building of this counter-power. This is then analyzed with the help of a critical, holistic, historical-sociological theoretical framework, that includes the structural and institutional context the unions operate within, and as such also lets us suggest the possibility of some more general patterns of change within both the Norwegian labor movement and world of work.

These questions are explored through a series of case studies of, firstly, Norwegian unions, mostly in construction industry, where I conducted semi-structured interviews with local union representatives, did participatory observation, and some document analysis. The unions were chosen because they were assumed to be exceptionally successful at building labor counter-power. Secondly, I conducted a case study of a labor conflict, where the union was only one of the players in the conflict. This conflict took place in the fish processing industry. Both the construction industry and the fish processing industry are assumed to be mostly affected by the same general patterns of structural and institutional change.

The thesis draws inspiration and its main theoretical framework from international literature on revitalization of labor unions, and in particular the literature on union power resources. This is supplemented by perspectives on the structural and institutional framework in Norway that unions operate within, and by perspectives on the changing nature of the Norwegian working life.

The thesis suggests that there exists a widespread organizational vitality on the local level in Norwegian unions. Union counter-power is built in many different ways, with the help of dynamic understanding of the situation and its challenges, a multitude of repertoire of action, strategies, resources and capabilities. In these unions, the understanding of the situation is evolving and updated in on-going meetings with reality, and repertoire and strategies are also developed as these understandings evolve. Here there exist resources and capabilities to tip the table in the workers’ direction.

Furthermore, the thesis suggests that there is an ongoing change in the underlying power balance between employees and employers in Norwegian world of work. Despite the local vitality, this is often not enough to increase membership and win the local battles. This is shown by four of the five cases in the thesis, which all end up as defeats for the unions.

It is made probable that this ongoing change in the power balance, is fueled by long-term structural changes to the Norwegian world of work. These structural changes are summarized as internationalization, reorganization and precarization, and they contribute to changing the dependency relations – and as such the power relations – between employees and employers. The defeats I have studied could be random, but since these changes represent general tendencies that have influence across a variety of industries, it is probable that the Norwegian labor movement loose strength across the Norwegian labor market.

This change of power contributes to the hollowing-out of the Norwegian model. This is especially clear when we analyze the Norwegian model at the level of the firm, what is usually called the Norwegian “micro-model”.

And as such the thesis comes to its conclusion, also present in its title: To build labor counter-power in the new Norwegian world of work is a Sisyphean task.