Adferd som stressmål: Atlantisk laks under fluktuerende temperaturregime.

Abstract

SAMMENDRAG Stressresponser hos fisk blir tradisjonelt målt med parametre som kortisolkonsentrasjon og fôrkonsum som gir mål på stress og velferd. Det man mangler er gode mål på subtile stressreaksjoner og kunnskap om hvordan fisk responderer på gjentatte stressorer over tid. Oppdrettsmærer inne i fjordsystem utsettes stadig for fluktuasjoner i temperatur som en konsekvens av havstrømmer og årstidsvariasjoner. Med temperaturforandringer følger variasjon i oksygenmetning i vannet og i fiskens metabolske rater. Oppdrettsfisken må derfor hele tiden regulere kroppsfunksjonene etter temperaturene og dette kan føre til stress. Akutt eller kronisk stress reduserer appetitt, vekst, immunforsvar og velferd hos fisk. Det er derfor et stort behov for å registrere tegn på mistrivsel på et tidlig tidspunkt for å forhindre ytterligere negative effekter. I dette forsøket ble adferd brukt som primær indikator på stress ved fluktuerende temperaturregimer. Adferdsforandringer ble sammenlignet med de tradisjonelle metodene for å finne ut om disse korresponderer med fysiologiske funn og om adferd er et mer sensitivt mål på stress. I tillegg ble en eventuell adferdshabituering til nye miljøforhold undersøkt. Hovedmålet med oppgaven var å evaluere effekten av økninger og senkninger i temperatur på frykt- og forventningsadferd, fôrkonsum og kortisol, samt å sammenligne påvirkninger og eventuelle forskjeller mellom stabile og fluktuerende temperaturregimer. Laksen ble på forhånd kondisjonert til å assosiere lysblink med fôr og initiell fryktrespons og forventningsadferd mot fôr ble registrert. Fire grupper laks (Salmo salar L.) fikk ulike temperaturbehandlinger der to grupper gikk under fluktuerende temperaturer fra henholdsvis 14 til 20 °C og 14 til 8 °C med forandring i temperatur to ganger i døgnet. To grupper gikk under stabile 11.3 og 17.3 °C. Laks som fikk størst økning i temperatur viste umiddelbart økt fryktrespons og sterkt redusert forventning første dag under det nye regimet i tillegg til noe redusert fôrkonsum. Kortisolnivåene i denne gruppen responderte ikke direkte på temperaturhevingene. Senkning i temperatur fra 14 og 8 °C ga ingen effekt på adferdsmålene, men kortisolkonsentrasjonene var likevel større etter skifte til kaldt vann de første dagene etter innføringen av det nye temperaturregimet. Fryktresponsen i gruppen som fikk fluktuerende temperaturer mellom 14 og 20 °C minket med 21 % per dag og forventningsadferden økte med 21 % per dag gjennom den første uken. Effekten av temperaturforandringene på frykt- og forventningsresponsene vedvarte lengre enn redusert fôrkonsum og økt kortisolproduksjon, noe som tyder på at adferd er et mer sensitivt mål enn tradisjonelle fysiologiske mål.