Reflecting on encounters with vulnerable users : An Interpersonal Process Recall and focus group study of social work professionals

Abstract

Denne avhandlinga er ei djuptgåande utforsking av ein-til-ein møter mellom sosialarbeidarar og dei sårbare brukarane deira. Målet med avhandlinga er å få ei større forståing av sosialarbeidarar sine erfaringar frå, og refleksjonar kring, desse møta. I dette inngår bruk av profesjonell kunnskap og erfaringar og refleksjonar knytt til dilemma og utfordringar dei møter i in-situ praksis. Forskingsprosjektet har ei multimetodisk tilnærming som kombinerer den kvalitative og video-assisterte intervjumetoden Interpersonal Process Recall (IPR) og fokusgrupper. IPR har ikkje tidlegare vore nytta i profesjonsforsking innanfor sosialt arbeid, og dette prosjektet er òg det fyrste som kombinerer IPR med fokusgrupper. Eit sentralt mål med forskinga har difor vore å utforska moglegheiter og utfordringar med å bruka ei slik multimetodisk tilnærming i studiar av profesjonelt sosialt arbeid. Funna frå forskingsprosjektet er publisert i tre studiar.

Dei to fyrste studiane er case-studiar frå to ulike velferdstenester. Studie 1 er basert på data frå fem IPR-sesjonar og ei fokusgruppe, og utforskar fem sosionomar sine erfaringar og refleksjonar frå samtalar med sårbare unge utanfor arbeid og aktivitet. Sosionomane arbeidde på to regionale kontor innan arbeids- og aktiveringsfeltet i NAV. Mellom funna var at sosionomane opplevde arbeidet med sårbare unge som særs komplekst, forhandla og ambivalent. Trass i at dei som sosionomar la særleg vekt på heilskaplege tilnærmingar i møte med brukarane, klarte deltakarane likevel å identifisera og skildra bruk av meir spesifikke kunnskapar og dugleikar i si eiga utøving, slik som bruk av teoretisk kunnskap og kommunikative og relasjonelle verktøy. Eit anna funn var at sosionomane ikkje opplevde at tema knytt til etikk og tid var ein del av den profesjonelle kunnskapen deira. Slike tema vart heller individualiserte, og forstått og handtert som noko ein var personleg ansvarleg for, eller noko som skuldast svikt eller manglar hjå den einskilde profesjonsutøvar.

Studie 2 hadde same forskingsdesign som den fyrste studien, og utforska erfaringane til fem vernepleiarar som arbeidde innanfor kommunale tenester til brukarar med utviklingshemming i ein stor norsk kommune. Denne studien utforska vernepleiarane sine opplevingar frå ein-til-ein møter med brukarar heime eller på institusjon. Me fann at vernepleiarane særleg legg vekt på to aspekt ved sitt eige arbeid: 1) relasjonar er føresetnaden for alt arbeid med brukargruppa deira, og 2) idealet om sjølvbestemming er grunnleggjande for vernepleiarane sin praksis og profesjon. Vidare fann me at vektlegginga av relasjonar og å støtte opp om sjølvbestemming hjå brukarane førte til ei rekkje dilemma og utfordringar i vernepleiarane sin in-situ praksis. Dei relasjonelle dilemma handla stort sett om det individuelle forholdet mellom vernepleiarar og brukarane deira, noko som synleggjer gjensidigheita og ambivalensen som er ibuande i sosialt arbeid sin praksis. Dilemma knytt til idealet om brukarane sin autonomi er knytt til ein velkjent balansegang mellom å støtta opp om sjølvbestemming og å verna brukarane frå skade og risiko. Brukarane sin auka bruk av internett og sosiale media synte seg derimot som ein ukjent og vanskeleg tematikk for vernepleiarane.

I den tredje studien nytta me datamateriale frå dei to fyrste studiane. Denne studien rettar søkjelyset mot dei ti profesjonsutøvarane sine erfaringar frå, og refleksjonar kring, deltaking i eit forskingsprosjekt som nyttar IPR og fokusgruppe. I studien fann me at profesjonsutøvarane stort sett sette pris på moglegheita til å sjå, utforske og reflektere kring deira eiga utøving i IPR-sesjonane, og å delta i felles diskusjonar i fokusgruppene. Kjennskapen til refleksjon og refleksivitet, både frå utdanning og praksis, gjorde at sosialarbeidarane var godt egna og førebudde til å delta i eit slikt prosjekt. Likevel identifiserte me somme utfordingar med deltakinga. Desse var særleg knytt til risikoen for å bli stressa av deltakinga eller å ta til med overdrivne sjølvkritiske prosessar, noko som i verste fall kan skada det profesjonelle sjølvbiletet til deltakarane.

Dei samla funna frå dei tre studiane tyder på at sosialarbeidarane sine kritiske og refleksive eigenskapar gjorde at dei kunne dra nytte av deltakinga i dette prosjektet. Vektlegginga av «recall», refleksjon og felles utforsking i den multimetodiske tilnærminga gjorde at dei vart oppmoda til å reflektera inngåande kring sin eigen in-situ praksis. Vidare synte profesjonsutøvarane agens ved å nytta deltakinga i prosjektet som eit høve til å utvikla sin eigen profesjonspraksis. Gjennom oppmodinga til sosialarbeidarar om å ta del i refleksjonar og diskusjonar innan eigen profesjon og praksis, kan denne studien vera med på å redusera tendensar til individualisering og privatisering av etiske aspekt for den einskilde sosialarbeidar. Eit anna viktig mål med å auka merksemda kring refleksjon i praksis, er å på sikt bidra til ei utvikling og styrking av tenestene til dei mest sårbare brukarane.

Gjennom djupneutforskingar av faktiske samtalar og møter har prosjektet mogleggjort utforskingar av her-og-no-bruk av den heterogene og mangfaldige kunnskapsbasen til sosialarbeidarane. Forskingstilnærminga har òg gjort det mogleg å undersøka sosialarbeidarane sine erfaringar med moralske og etiske dilemma, utfordringar og bekymringar. Dette er erfaringar som ofte er vanskeleg tilgjengeleg for forskinga, og som ofte vert oversett i profesjonsutøvinga.

Kombinasjonen av IPR og fokusgrupper synest altså å vera ei verdifull tilnærming for å gje djupare innsikt i profesjonsutøving i sosialt arbeid. Likevel krev tilnærminga grundige vurderingar og særskilte tilpassingar til både praksisfelt og involverte deltakarar.

This thesis presents an in-depth exploration of one-on-one encounters between social workers and their service users. The research aim was to gain a deeper understanding of professional social workers' experiences in these meetings, including the utilization of professional knowledge, reflections on practice and the dilemmas and challenges encountered in real-life situations. The project employs a multi-method approach, combining the video-assisted qualitative interviewing method Interpersonal Process Recall (IPR) with focus group interviews. The application of IPR in studies on professional practice in social work is a novel contribution, and this project represents the first integration of IPR with focus groups. Hence, an additional aim was to explore the opportunities and challenges associated with this multi-method approach in the study of professional social work practice. The findings of this research have been reported in three studies.

The first two studies are case studies from two different social welfare services. Study 1 draws on data from five IPR sessions and one focus group and explores the experiences and reflections of five educated social workers (sosionomar) from conversations with vulnerable youth not engaged in work, education or training. The social workers worked at two regional offices within the work and activation field in the Norwegian Labor and Welfare Administration (NAV). We found that the social workers perceived their work with vulnerable youth as highly complex, negotiated, and ambiguous. Although they, as social workers, particularly emphasized integrated and holistic approaches toward the service users, the social workers nevertheless identified and articulated the use of specific knowledge and skills in their own in-situ practice. These included communicative tools, theoretical knowledge, and capacity- and relationship-building competencies. However, we found that the issues related to time and ethical considerations were not perceived as part of professional knowledge by the social workers but rather individualized and treated as a personal responsibility or inadequacy.

Study 2 had a similar design to the first study and explored the experiences of five educated social educators working in municipal services for people with learning disabilities in a large Norwegian municipality. We explored the social educators’ perceptions from one-on-one encounters with service users at home or at institutions. We found that the social educators granted primacy to two aspects of their work: 1) relationships are imperative to all practice with their group of service users, and 2) the ideal of service user autonomy is fundamental to the social educators' practice and profession. We further found that the foundational roles of relationships and the importance of supporting self-determination led to a range of dilemmas and challenges in in-situ practice. The relational dilemmas mainly concerned reciprocity and ambivalence inherent in individual relationships between social educators and their service users. While the dilemmas relating to the ideal of service user autonomy concerned an overall well-known balancing act between supporting self-determination and protecting from harm, we identified a contrasting challenge. Service users' increasing use of the internet and social media was an unknown and difficult terrain for social educators.

Study 3 was based on the data material from studies 1 and 2 but turned its attention to the ten professionals’ experiences and reflections on participation in research applying combined IPR and focus group methods. We found that the professionals generally appreciated the opportunity to observe, explore and reflect on their own practice during the IPR sessions and participate in further joint discussions in the focus groups. While the professionals´ familiarity with reflection and reflexivity from education and practice meant they were well prepared for participation in such research, we also identified certain participation challenges. These challenges were especially related to the risks of getting distressed by participation or engaging in overtly self-critical processes that may harm the professional self.

In conclusion, the findings from the three studies indicate that the professional social workers' critical and reflective skills made participation in this project beneficial. The multi-method approach, emphasizing recall, reflection, and shared exploration, encouraged the professionals to reflect deeply on their own in-situ practice. Moreover, the professionals utilized their involvement in the project to develop their own professional practice and, as such, demonstrated agency. By encouraging social workers to engage in such reflections and dialogues within their own profession and practice, this project holds the potential to reduce the tendency to personalize responsibility and foster a heightened awareness of the importance of reflection in practice. Hopefully, such development in practice can facilitate professional growth and, ultimately, enhance the quality of services provided to vulnerable populations.

Through in-depth explorations of real-life encounters, we have enabled examinations of on-the-spot use of social workers' heterogeneous and complex professional knowledge base. Furthermore, this approach facilitated investigations into the social workers' experiences of moral and ethical dilemmas, challenges, and concerns, which are often difficult to access and sometimes overlooked in professional practice. In summary, the combination of IPR and focus group interviews presents itself as a valuable approach for gaining deeper insight into professional practice in social work. However, its application requires careful consideration and adjustments tailored to the field and participants involved.