Meeting Billie – en kvalitativ studie om unge norske menneskers forståelse av muligheter for bedring og samfunnsdeltagelse ved alvorlig psykisk lidelse.

Abstract

Formålet med denne studien er å undersøke hva unge norske mennesker tenker om muligheter for bedring og samfunnsdeltagelse, ved alvorlig psykisk lidelse. For å undersøke dette ble 131 videregåendeelever og førsteårsstudenter ved universitetet rekruttert. Data ble samlet inn ved bruk av historiefullføringsmetoden, og deltagerne ble bedt om å bruke minst 20 minutter på å skrive en historie om livet til en person med schizofreni etter endt behandling. Dataene ble analysert med refleksiv tematisk analyse og følgende tema skilte seg ut som viktige i deltagernes historier; «reetablere en hverdag», «medisiner som premiss for et fortsatt godt liv», «normalitet som det absolutte mål», «ensomhet grunnet stigmatisering», «å finne mening og innhold i det nye livet», «ikke frisk likevel?» og «å være annerledes». Disse funnene drøftes i lys av teori som omhandler recovery og medborgerskap.

The purpose of this study was to investigate what young Norwegian adults assume about the opportunities for recovery and participation in society, in the context of severe mental illness. To investigate this, 131 high school students and first-year university students were recruited. Data were collected using the story completion method, and participants were asked to spend at least 20 minutes writing a story about the life of a person with schizophrenia after treatment. The data were analyzed using reflexive thematic analysis and the following themes emerged as important in the participants' stories: "re-establishing an everyday life", "medication as a premise for a continued good life", "normality as the absolute goal", "loneliness due to stigmatization", "finding meaning and content in the new life", "not well after all?" and "being different". These findings are discussed using theory concerning recovery and citizenship.