«Den største utfordringen er jo egentlig at volden blir skjult» En kvalitativ undersøkelse om hvilke erfaringer og eventuelle utfordringer ansatte i barnevernet har med å avdekke vold mellom foreldre

Abstract

Vold i nære relasjoner er et samfunnsproblem og konsekvensene av å bli utsatt for vold i nære relasjoner kan være sammensatt. Man kan få økonomiske, sosiale, psykologiske, fysiske, og andre helserelaterte utfordringer. Hvilken arena man blir utsatt for volden har mye å si for den sosiale og kognitive utviklingen for et individ. Et barn har en større sannsynlighet for å utvikle psykiske helseproblemer slik som depresjon, angst og posttraumatiske stressreaksjoner so voksne når de blir utsatt for vold som barn. Det å være vitne til at foreldre utøver vold mot hverandre er også regnet som psykisk vold mot barnet. Formålet til barnevernet i Norge er å sikre barn og unges beste og beskytte dem mot omsorgssvikt, mishandling og andre former for overgrep. Det er også krevende for de ansatte i barnevernet å jobbe med barn og ungdom som er utsatt for vold i nære relasjoner. Ofte ser en at gjennomtrekk av avsatte i tjenesten er høyt, det er stort arbeidspress og det er et krevende emosjonelt arbeid. I tillegg er det mange ansatte i barnevernet anser også at konflikter mellom foreldre er en sak for familievernet. Med det som utgangspunkt undersøker jeg i denne oppgaven følgende problemstilling: Hvilke erfaringer og eventuelle utfordringer har ansatte barnevernet med å avdekke vold mellom foreldre?

For å belyse problemstillingen har jeg gjennomført to fokusgruppeintervju med ansatte i barnevernet. Utvalget består av totalt syv informanter der seks av dem er kvinner. Informantene er delt inn i hvilket kontor de var fra, og intervjuene ble gjort på kontorene hos de to aktuelle barnevernskontorene. Dette utgjør det empiriske grunnlaget for analysen. Forskningsprosjektet er inspirert av tematisk analyse for å binde det empiriske datamaterialet opp mot konsepter og teorier for å styrke dens validitet. Det har resultert i fire diskusjonskapiteler: (1) Vold mot foreldre, (2) Bakkebyråkrati i barnevernet, (3) Sosioøkonomisk status, likestilling og etnisitet, og (4) Kompetanse og erfaring.

Informantene i studien fortalte om en rekke utfordringer med å jobbe med å avdekke vold mellom foreldre. En utfordring for dem er skillet mellom når en foreldrekonflikt er en konflikt for barnevernet eller familievernet. Det er i tillegg vanskelig for de ansatte å skille hva som er en høykonflikt mellom foreldre, og vold mellom foreldre. Det resulterer til at den største utfordringer i deres arbeid er all den skjulte arbeidet de må gjøre for å avdekke at det har skjedd en voldshandling mellom foreldrene. Forskjellen i hvordan de arbeidet der det av anerkjent at det var vold, kontra der det ikke er anerkjent vold er betydelig. Som et resultat av det viser jeg til to måter å jobbe på: «skjult agenda» der volden er skjult og «åpen agenda» der volden er anerkjent. Informantene beskrev også en arbeidshverdag som er preget av at de jobber som bakkebyråkrater i et bakkebyråkrati, der det har sine fordeler og ulemper. En fordel de kom med at de har store rom for skjønnsvurdering i arbeidet deres. Imidlertid er det en del ulemper i arbeidet deres hvor mye journalføring det er i barnevernet, overtidsarbeid og det emosjonelle arbeidet som kan føre til et høyt arbeidspress.

Studien viser og til hvordan faktorer som sosioøkonomisk status, likestilling, etnisitet, kompetanse og erfaring påvirker arbeidet til de ansatte rundt problemstillingen om å avdekke vold mellom foreldre. Funnene viser at det er en overrepresentasjon av kvinner og dem med lavere sosioøkonomisk status i barnevernet. Sakene som handler om ulike etnisiteter, kan også være komplekse og vanskelig å håndtere. Det er i tillegg tydelig at kompetanse og erfaring spiller en vesentlig rolle i deres arbeid i å avdekke vold mellom foreldre når det gjelder sosioøkonomisk status, likestilling og etnisitet, samt det å håndtere det emosjonelt belastende arbeidet i seg selv.