Multiple adversity: Childhood abuse, adult abuse, and perinatal depression in women with multiple sclerosis : A register-based cohort study

Abstract

Bakgrunn: Stress kan spille en rolle ved multippel sklerose (MS). Stress i barndommen forårsaket av vold og overgrep er assosiert med økt risiko for kroniske sykdommer i voksen alder. Det er ukjent om slikt stress kan øke risikoen for å utvikle MS. Å være utsatt for vold i barndommen kan føre til en ond sirkel med ugunstig livsstil, gjentatt eksponering for vold (reviktimisering) og stemningslidelser. Slike negative hendelser kan også føre til nedsatt helse for mor og barn ved svangerskap og fødsel. Depresjon og angst er vanlig ved MS, men har ikke blitt godt studert i perinatal perioden. Forekomsten av voldsopplevelser og reviktimisering før og under MS sykdommen har stort sett vært ukjent.

Mål: Forskningsprosjektet hadde som hovedmål å 1) undersøke om traumatiske hendelser i barndommen økte risikoen for å utvikle MS som voksen, 2) undersøke forekomsten av vold og reviktimisering i voksen alder, samt forekomsten av vold i perinatal perioden hos personer med MS, og 3) undersøke risikoen for perinatal depresjon og angst hos kvinner i ulike stadier av MS sykdommen.

Metode: Vi brukte data fra Den norske mor, far og barn undersøkelsen (MoBa). Over 95,000 gravide kvinner ble rekruttert i perioden 1999–2008, og data fra 114,000 svangerskap er inkludert i kohortstudien. Under og etter svangerskapet svarte kvinnene på detaljerte spørreskjema som inneholdt informasjon om en rekke eksponeringer og utfall. MoBa var allerede koblet med Medisinsk fødselsregister (MFR). Vi koblet filen videre med Norsk pasientregister (NPR) og Norsk Multippel Sklerose Register og Biobank (MS Registeret), for å identifisere og validere MS diagnoser i MoBa kohorten. 125 kvinner hadde etablert MS diagnose da de ble inkludert i MoBa (prevalent MS), og ytterligere 363 kvinner utviklet MS etter MoBa inklusjon frem til 31. desember 2018, dato for kobling av filene (insident MS). Vi brukte Cox regresjon for å beregne assosiasjonen mellom vold i barndommen og senere risiko for MS utvikling for insidente MS tilfeller (artikkel I). Vi brukte logistisk regresjon for å måle risikoen for å oppleve vold i voksen alder og i svangerskap hos kvinner med prevalent MS sammenliknet med kvinner uten MS (artikkel II), og til å måle risikoen for perinatal depresjon og angst hos kvinner med prevalent og insident MS sammenliknet med kvinner uten MS (artikkel III). Alle risikoestimater ble justert for potensielle konfundere og beregnet med 95% konfidensintervall (KI).

Resultat: Vi fant økt risiko for MS blant 14,477 kvinner som hadde opplevd traumatiske hendelser i barndommen (artikkel I). Hazard ratioen (HR) for MS var 1.65 (KI 1.13–2.39) etter seksuell vold og 1.40 (KI 1.03–1.90) etter emosjonell vold i barndommen. Estimatene ble stratifisert for fødselsår og justert for sosial status i barndommen, lav sosioøkonomisk status som voksen, røyking, og overvekt. Fysisk vold medførte en HR på 1.31 (KI 0.83–2.06). Et økende antall voldskategorier gav økt risiko for MS i et dose-respons forhold; En kategori ga HR 1.11 (KI 0.79–1.56), to kategorier ga HR 1.66 (KI 1.04–2.67) og tre kategorier ga HR 1.93 (KI 1.02–3.67). Vi fant økt risiko for å bli utsatt for vold i voksen alder blant 106 kvinner med prevalent MS sammenliknet med 77,278 kvinner uten MS (artikkel II). Justert odds ratio (OR) var 1.75 (KI 1.08–2.83) for systematisk emosjonell vold, 2.37 (KI 1.02–5.49) for voldtekt, og 2.23 (KI 1.22–4.10) for reviktimisering; det vil si ny vold i voksen alder etter å ha opplevd vold i barndommen. Risikoen for vold i relasjon til svangerskap var lik mellom gruppene. Vi fant økt risiko for depresjon blant 140 kvinner med prevalent MS, OR 2.0 (KI 1.2–3.1), og for postpartum depresjon hos 35 kvinner nydiagnostisert med MS i postpartum perioden, OR 3.1 (KI 1.3–7.2) (artikkel III). Risikofaktorer for perinatal depresjon var lav sosioøkonomisk status, tidligere psykiatrisk sykdom og tidligere opplevd vold. Risikoen for perinatal angst var ikke økt. Blant 308 kvinner med insident MS var det økt risiko for perinatal depresjon hos dem med første MS symptom innen 5 år etter svangerskapet, men ikke økt risiko hos dem med mer enn 5 år til MS symptomdebut; OR 1.9 (KI 1.1–3.1 for ≤ 5 år og 1.2 (KI 0.7–2.0) for > 5 år.

Konklusjon: Traumatiske hendelser i barndommen er assosiert med økt risiko for å utvikle MS som voksen. Kvinner med MS har økt risiko for å bli utsatt for emosjonell vold og voldtekt som voksen, og også for nye voldsopplevelser som voksen etter vold i barndommen. Kvinner med MS har økt risiko for perinatal depresjon, og tidligere voldsopplevelser, psykiatrisk sykdom eller lav sosioøkonomisk status øker ytterligere denne risikoen.

Background: Stress may play a role in multiple sclerosis (MS). Stress in childhood, such as abuse experiences, is associated with increased risk of chronic diseases in adulthood. It is unknown whether such stress increases the risk of MS. Exposure to childhood abuse can lead to a vicious cycle of adverse lifestyle behavior, repeated abuse experiences (revictimization) and mood disorders. Such multiple adversities may also lead to adverse pregnancy outcomes. Depression and anxiety are common in MS but have not been well studied in the pregnancy setting. The occurrence of abuse experiences and revictimization before and during MS was previously unknown.

Objective: The aims of this research project were to examine whether adverse childhood experiences increased the risk of MS as an adult, to examine the occurrence of abuse and revictimization as an adult and in relation to pregnancy in women with MS, and to examine the risk of perinatal depression and anxiety in women at different phases of the MS disease course.

Materials and methods: We used data from the Norwegian Mother, Father and Child Cohort Study (MoBa). Over 95,000 pregnant women were recruited 1999–2008, resulting in over 114,000 pregnancies in the cohort. The women answered detailed questionnaires during and after pregnancy, comprising information on a range of exposures and outcomes. MoBa was already linked to the Medical Birth Registry of Norway (MBRN). We further linked the dataset to the Norwegian Patient Registry (NPR) and the Norwegian Multiple Sclerosis Registry and Biobank (MS Registry), to identify and validate cases of MS. 125 unique women had an established MS diagnosis at the time of inclusion in MoBa (prevalent MS), and another 363 women developed MS after inclusion in MoBa and until December 31st, 2018, the time of data linkage (incident MS). We used cox regression analysis to measure the association between childhood abuse exposure and later risk of developing MS in incident MS cases (paper I). We used logistic regression to measure the risk of experiencing abuse in adulthood and pregnancy in women with prevalent MS compared to women without MS (paper II). We used logistic regression to measure the risk of perinatal depression and anxiety in women with prevalent and incident MS compared to women without MS (paper III). All estimates were adjusted for potential confounders and calculated with 95% confidence intervals (CI).

Results: We found an increased risk of MS among the 14,477 women who had experienced adverse childhood events (paper I). The hazard ratio (HR) for MS was 1.65 (CI 1.13–2.39) after sexual abuse and 1.40 (CI 1.03–1.90) after emotional abuse in childhood. The estimates were stratified by birth year and adjusted for childhood social status, adverse socioeconomic status as an adult, history of smoking and being overweight. Having experienced physical abuse gave an HR of 1.31 (CI 0.83–2.06). The results suggested a dose-response relationship between a higher number of childhood abuse categories and increasing risk of MS; 1 category HR 1.11 (CI 0.79–1.56), 2 categories HR 1.66 (CI 1.04–2.67) and 3 categories HR 1.93 (CI 1.02–3.67). We found increased risk of abuse in adulthood in 106 women with prevalent MS compared to 77,278 women without MS (Paper II). The adjusted odds ratio (aOR) was 1.75 (CI 1.08–2.83) for systematic emotional abuse, 2.37 (CI 1.02–5.49) for rape, and 2.23 (CI 1.22–4.10) for revictimization, i.e., repeated abuse in adulthood after experiencing childhood abuse. The risk of abuse in relation to pregnancy was similar between the groups. We found increased risk of depression during pregnancy in 140 women with prevalent MS, aOR 2.0 (CI 1.2–3.1), and for postpartum depression in the 35 women diagnosed with MS in the postpartum period, aOR 3.1 (CI 1.3–7.2) (Paper III). Risk factors for perinatal depression were adverse socioeconomic factors, history of psychiatric disease, and abuse. In contrast to depression, the risk of perinatal anxiety was not increased. Among 308 women with incident MS, those who had MS symptom onset within 5 years after pregnancy had increased risk of perinatal depression, but those with more than 5 years until MS symptom onset did not: aOR 1.9 (CI 1.1–3.1 for ≤5 years and 1.2 (CI 0.7–2.0) for >5 years.

Conclusions: Adverse childhood experiences seem to increase the risk of developing MS as an adult. Women with MS have increased risk of adult emotional abuse, sexual rape, and repeated abuse in adulthood after childhood abuse. Women with MS have increased risk of perinatal depression, and a history of abuse, psychiatric disorder or adverse socioeconomic status further increase this risk.