Innvandrerkvinner i Norge og deres tanker om lønnet arbeid: En etnografisk studie av kvinner og hva som påvirker deres valg i forhold til utdannelse og lønnet arbeid utenfor hjemmet

Abstract

Denne oppgaven handler om kvinner med migrasjonsbakgrunn og deres tanker om arbeid i Norge. Basert på et etnografisk feltarbeid utført i Bergen våren 2022 utforsker jeg hva som påvirker deres valg i forhold til utdannelse og lønnet arbeid utenfor hjemmet. Jeg opplevde et stort mangfold blant kvinnene. Deres ønsker, tanker og drømmer for fremtiden var svært forskjellige. Samtidig har den norske integreringsmodellen et ensrettet mål om å få flest mulig ut i arbeid både kvinner og menn. Den norske velferdsstaten er definert utfra et likhetsprinsipp og i Norge likestilles gjerne likeverd og likhet. Politikerne stiller sjelden spørsmål ved om alle kvinner ønsker å delta i arbeidslivet eller om det er andre verdier eller hensyn som veier tyngre, og den norske integreringspolitikken fremstår derfor gjerne som relativt ensrettet. I oppgaven fant jeg at en del av kvinnene jeg intervjuet ikke lærte seg det nye språket og ikke kom seg inn på arbeidsmarkedet. Flere av kvinnene manglet også det nettverket de hadde i sitt hjemland av familie og venner. Arbeidsmarkedets kompetansekrav i forhold til utdannelse og erfaring, hensynet til barna og det å mestre språket opplevdes av flere av kvinnene som en stor utfordring. En del av kvinnene hadde lite eller ingen utdannelse eller arbeidserfaring fra tidligere, og andre fikk gjerne ikke godkjent tidligere utdannelse og erfaring når de kom til Norge. Dette kompliserte deres livssituasjon og vanskeliggjorde deres muligheter til å få seg lønnet arbeid og bli økonomisk selvstendige i fremtiden. Kvinnenes rolle i forhold til hjem og familie og det å være mor spilte en viktig rolle når kvinnene gjorde sine valg. «Mammahjerte» ble nevnt av flere av kvinnene som noe som har stor betydning når de tenker utdannelse og arbeid utenfor hjemmet. Kvinnene foretok sine valg om utdannelse og arbeid ut ifra ulike forutsetninger, hensyn, forventninger og ønsker. Flere valgte utdannelse basert på forventninger fra familien, hva som var best for familien og barna, egne ønsker, mestring, muligheter og av økonomiske årsaker. For noen av kvinnene ga manglende arbeid og sosialt nettverk en opplevelse av utenforskap. Manglende språkkunnskaper opplevdes av flere som en barriere i møtet med det norske samfunnet, og det å mestre språket ble ofte viktig i forhold til det å inkluderes og føle tilhørighet.