| dc.description.abstract | Formålet med denne oppgaven har vært å gjøre en sosiologisk analyse av studentmiljøet ved det juridiske fakultet i Bergen, med særlig fokus på karakterpress som et sosialt fenomen. Med det som utgangspunkt har hovedproblemstillingen i denne oppgaven vært; hvordan opplever og fortolker studentene og de ansatte tilhørende det juridiske fakultet i Bergen, studentmiljøet og karakterpresset? For å svare på problemstillingen har jeg utført ti semistrukturerte dybdeintervju med åtte studenter og to ansatte, tilhørende det juridiske fakultet i Bergen. For å se de subjektive interpretasjonene i en større sammenheng har jeg analysert empirien med utgangpunkt i Berger og Luckmanns fenomenologiske perspektiv, Goffmans dramaturgiske perspektiv, Bourdieus strukturelle perspektiv og ulike teoretiske perspektiv innenfor den motivasjonspsykologiske tradisjonen. Her med særlig fokus på Deci og Ryan sin selvbestemmelsesteori og Banduras teori om mestringsforventning (self-efficacy). Undersøkelsen skriver seg inn som et bidrag til utdanningssosiologien, da jeg i oppgaven har hatt fokus på å gi økt innsikt i hvilken betydning prestasjoner, karakterjag, stress, konkurranse og press har fått i høyere utdanning, da særlig i de langvarige, masterbaserte profesjonsutdanningene som jusstudiet. Karakterer har en viktig betydning for den enkelte, og da særlig i overgangsfaser; inn i høyere utdanning, internt i universitets- og høyskolesektoren, og inn i arbeidslivet. Hvilke karakterer en oppnår har en sammenheng med sosial bakgrunn. Elever og studenter med høy sosial bakgrunn (forstått som foreldres utdanningsnivå), tenderer til å få bedre karakterer enn barn av lavt utdannede foreldre. Barn av høyt utdannede foreldre søker seg også oftere inn på såkalte elitefag som jus, medisin, siviløkonomi og sivilingeniør. I 2014 var den høyeste andelen studenter med høyt utdannede foreldre å finne på jusstudiet. Forskning og ulike medieoppslag hevder at jusstudentene opplever et stort karakterpress på studiet. Resultater fra studentenes helse- og trivselsundersøkelse viser at jusstudentene oftere enn studenter tilhørende andre fag, føler arbeidspress og press fra sine medstudenter. Funnene i denne undersøkelsen viser at karakterpresset er et komplekst sosialt fenomen, som blant annet har sitt utspring i ensartetheten som preger studentmiljøet. Studentmiljøet på jussen blir beskrevet som homogent, ved at studentene som går der oppleves som likeartede. Den jevne jusstudent kler seg ordentlig, har høye forventninger til egne prestasjoner, er hardtarbeidende og ambisiøs med tanke på fremtidig karriere. Disse egenskapene fremgår også som idealiserte, uskrevne regler på hva som kjennetegner en «flink» jusstudent. Idealiseringen av hva det innebærer å være en «flink» jusstudent, kombinert med at mange dyktige og ambisiøse folk er samlet på et sted, skaper en spenning og en intern konkurranse i miljøet, som studentene definerer som karakterpress. Karakterpresset forklares med utgangspunkt i at deler av arbeidsmarkedet, da særlig de prestisjefylte delene av arbeidsmarkedet, kun rekrutterer kandidater med B-snitt eller bedre. Dette er noe jusstudentene får erfare på arbeidslivsdagene, jussens egen karrieredag. Her tilbyr ulike private (og noen offentlige) aktører de dyktigste studentene traineestillinger. Kravene som stilles for å få slike stillinger medfører at studenter som ikke oppfyller dem føler seg mindre kompetente, da det å være «flink nok» sidestilles med toppkarakterer. Karakterpresset preger også hverdagen til studentene. Karakterpresset blir beskrevet som noe som ligger latent i miljøet, og som påvirker dynamikken innad i studentmiljøet. Karakteren C har blitt inkorporert som en dårlig og ødeleggende karakter, som gjør at studenter med et karaktersnitt under B unngår å snakke om karakterene sine, eller «lyger på seg» bedre karakterer enn de har. Dette for å unngå å bli sett på som «mislykket» eller som en «streber». I eksamensperioden oppleves konkurransen og karakterpresset ekstra sterkt. Både før, rett etter innlevering og etter sensur har studentene behov for sammenlikning. De sammenlikner lesemengde og arbeidsinnsats, eksamensbesvarelser og eksamenskarakterer. Sammenlikningen skaper både stress, press og destruktive tanker om egen tilstrekkelighet. For å håndtere karakterpresset har studentene behov for å trekke seg ut av miljøet i perioder. De sitter hjemme, eller på andre lesesaler, for å unngå press, stress og sammenlikning. Det å ha nære venner på jussen som ikke fokuserer på karakterpresset og fremtidige yrker bidrar også til å redusere opplevelsen av press og stress. Til tross for at studentene benytter seg av ulike strategier for å redusere følelsen av press, har internaliseringen av karakterers viktige betydning gjort at de ikke klarer å ta fullstendig avstand fra karakterpresset, som preger deres hverdag på Dragefjellet. | |
