Intuitive and Deliberative Behavior : The Role of Cognition in Sociological Models of Action

Abstract

Denne avhandlingen utforsker kognisjonens rolle i utformingen av menneskelig atferd. Med utgangspunkt i en misnøye med de altfor forenklede antakelsene om menneskelig kognisjon som finnes i mange av dagens sosiologiske teorier, søker denne forskningen å bidra til utviklingen og vurderingen av mer sofistikerte handlingsteorier som bedre fanger opp realitetene i menneskesinnet. Argumentet i denne avhandlingen er at en mer nyansert forståelse av menneskelig kognisjon ikke bare er en intellektuell øvelse, men en uunnværlig forutsetning for å oppnå mer presise og dyptgående sosiologiske forklaringer, samtidig som den gir nye og samfunnsrelevante prediksjoner. For praktisk sosiologisk forskning er det imidlertid avgjørende å sikre at slike berikede teorier forblir håndterbare og ikke drukner i unødvendig kompleksitet. For å nå disse målene presenterer denne avhandlingen seks fagfellevurderte bidrag, knyttet sammen av en innrammende introduksjon, som dekker følgende tre distinkte forskningsområder:

For det første begynner avhandlingen med en kritikk av Rational Choice Theory (RCT), som er valgt som utgangspunkt for denne undersøkelsen fordi den er et typisk eksempel på handlingsteorier som bygger på forenklende antakelser om menneskesinnet. Deretter presenteres to laboratorieeksperimenter som er utformet for å samle inn mer data om menneskelig kognisjon og kan bidra til å forbedre nåværende eller utvikle nye handlingsteorier. Disse eksperimentene fokuserer på menneskets kognitive evne til å resonnere iterativt, noe som er en kritisk forutsetning for mange av løsningskonseptene som RCT bruker for å forutsi atferd. Studiene viser at menneskets evne til iterativ resonnement er svært begrenset og at det er liten variasjon mellom individer, noe som står i skarp kontrast til RCTs antakelser, som vanligvis forutsetter ubegrenset kapasitet på dette området. Som en konsekvens av dette stemmer ikke den observerte atferden overens med forutsigelsene i RCT, noe som understreker viktigheten av å ta hensyn til kognitive begrensninger. Videre indikerer dataene at, i tillegg til kognitive evner, spiller individuell resonneringsstil – det vil si hvordan man benytter sine kognitive ferdigheter – en betydelig rolle i beslutningstakingen. Denne faktoren ser ut til å ha en enda større påvirkning enn selve kognitive evner.

For det andre og som en utvidelse af de foregående innsiktene legger denne avhandlingen økt vekt på studiet av resonneringsstiler. I denne sammenhengen undersøkes to eksisterende teoretiske tilnærminger som tar for seg skillet mellom kognitive resonneringsstiler: Dual Process Perspective (DPP) og Status Characteristics Theory (SCT). DPP er et generelt teoretisk rammeverk som skiller mellom intuitiv og veloverveid resonnering, og som beskriver deres kombinerte effekt på atferd. SCT kan derimot betraktes som en spesialisert anvendelse av DPP, med fokus på hvordan statusindikatorer intuitivt påvirker atferd i fravær av bevisst inngripen. Etter den teoretiske redegjørelsen for begge tilnærmingene avledes spesifikke hypoteser. Angående DPP fokuserer disse hypotesene på betingelsene for at enten intuitiv eller bevisst resonnering kan ha større innflytelse på atferd, og de mulige konsekvensene av en slik innflytelse. SCT brukes til å forutsi hvilke status-signaler som sannsynligvis vil påvirke atferden, og hvilke som ikke vil gjøre det. For å validere disse hypotesene ble det gjennomført ytterligere to laboratorieeksperimenter. Resultatene bekrefter generelt de viktigste prinsippene i både DPP og SCT, noe som understreker verdien av å integrere kognitive aspekter i sosiologiske handlingsmodeller.

For det tredje undersøker avhandlingen om DPP kan brukes i sosiologisk forskning utenfor laboratoriet. Til dette formålet presenterer avhandlingen empiriske bevis fra et ikke-reaktivt felteksperiment og en nettbasert spørreundersøkelse. Felteksperimentet fungerer som en lakmustest for DPPs eksterne validitet ved at prinsippene anvendes i en reell kontekst uten at deltakerne er klar over at de deltar i en studie. Den nettbaserte undersøkelsenevaluerer anvendeligheten av kjernekonseptene i DPP innenfor rammen av standard sosiologiske undersøkelsesteknikker. Begge studiene bekrefter at DPP er nyttig i virkelige situasjonerog er kompatibel med vanlige nettbaserte undersøkelsesformater.

Konklusjonen er at denne avhandlingen gir tydelige bevis som utfordrer forestillingen om at mennesker har ubegrenset kognitiv kapasitet. Enda viktigere er det at den viser fordelene ved å inkludere mer realistiske antakelser om menneskelig kognisjon i en handlingsteori. DPP stemmer godt overens med de uttalte målene for en sosiologisk handlingsteori som i større grad tar hensyn til kognitive aspekter. DPP viser seg å være et dyptgående rammeverk som gir verdifull teoretisk innsikt og tilbyr spennende hypoteser, men som likevel ikke krever altfor sofistikerte tiltak for å kunne anvendes i sosiologisk forskning. Dermed representerer DPP en spennende mulighet for å bygge bro mellom komplekse kognitive forståelser og pragmatiske sosiologiske anvendelser.

This thesis explores the role of cognition in shaping human behavior. Based on a dissatisfaction with the overly simplistic assumptions about human cognition prevalent in many contemporary sociological theories, this research seeks to contribute to the development and assessment of more sophisticated theories of action that more accurately capture the realities of the human mind. The argument presented in this thesis is that a more nuanced understanding of human cognition is not merely an intellectual exercise, but an indispensable prerequisite for achieving more precise and profound sociological explanations, while at the same time providing new and socially relevant predictions. For practical sociological research, however, it is crucial to ensure that such enriched theories remain applicable without becoming mired in unnecessary complexity. To address these objectives, this thesis presents six peer-reviewed contributions, linked by a framing introduction, that cover the following three distinct areas of inquiry:

First, the thesis commences with a critique of Rational Choice Theory (RCT), which is chosen as the starting point for this investigation because it serves as a typical example of action theories that rely on simplifying assumptions about the human mind. It then presents two laboratory experiments designed to gather more data about human cognition that may help refine existing or develop new theories of action. These experiments focus on the cognitive ability to engage in iterated reasoning, which is a critical prerequisite for many solution concepts used by RCT to predict behavior. The studies show that the human capacity for iterated reasoning is very limited and that there is little variation among individuals, providing a sharp contrast to the assumptions of RCT, which typically posit unlimited capacities in this regard. As a consequence, the observed behavior does not match the predictions of RCT, underscoring the importance of accounting for cognitive limitations. Furthermore, the data suggest that in addition to cognitive ability, the individual reasoning style, i.e., how one utilizes one's cognitive abilities, has a significant impact on decision making that appears to be even stronger than that of cognitive ability.

Second, expanding upon the preceding insights, this thesis then places more emphasis on the study of reasoning styles. In this context, two existing theoretical approaches that address the distinction between cognitive reasoning styles are examined: The Dual Process Perspective (DPP) and the Status Characteristics Theory (SCT). The DPP is a general theoretical framework that distinguishes between intuitive and deliberative reasoning, outlining their combined effects on behavior. In contrast, SCT can be viewed as a specialized application of the DPP, focusing on how status cues intuitively influence behavior in the absence of deliberate intervention. Following the theoretical explication of both approaches, specific hypotheses are derived. For the DPP, these hypotheses focus on the conditions under which either intuitive or deliberative reasoning might exert greater influence and the possible consequences of such influence. SCT is used to predict which status cues are likely to influence behavior and which cues are not. To validate these hypotheses, two additional laboratory experiments are conducted. The results generally corroborate the main tenets of both DPP and SCT, underscoring the value of incorporating cognitive facets into sociological models of action.

Third, the thesis examines whether the DPP can be applied to sociological research outside the laboratory. To this end, the thesis presents empirical evidence from a non-reactive field experiment and an online survey. The field experiment serves as a litmus test for the external validity of the DPP by applying its principles in a real-world context without participants being aware of their involvement in a study. The online survey evaluates the applicability of the core concepts of the DPP within the framework of standard sociological survey techniques. Both studies confirm the usefulness of the DPP in real-world scenarios and its compatibility with common online survey formats.

In conclusion, this thesis provides clear evidence challenging the notion that humans possess unlimited cognitive capacities. More importantly, it demonstrates the benefits of incorporating more realistic assumptions about the human cognition into a theory of action. In particular, the DPP resonates well with the stated objectives articulated for a sociological theory of action that is more attuned to cognitive aspects. Specifically, the DPP proves to be a profound framework that offers valuable theoretical insights and poses intriguing hypotheses, yet does not require overly sophisticated measures to be meaningfully applied in sociological research. Thus, the DPP represents an exciting opportunity to bridge the gap between complex cognitive understandings and pragmatic sociological applications.