Språk og stamming - En undersøkelse av språklig kompetanse hos fire gutter i alderen 5-8 år som stammer

Abstract

Developmental stuttering is a speech fluency disorder, beginning in early childhood. The final cause of stuttering is unknown, but it is likely that stuttering is multi-factorial and involves a complex relationship between several factors. This thesis focused on the relationship between language skills and developmental stuttering. The purpose of the study was to assess linguistic competence in children aged 5-8 years old who stutter, as previous studies in this area have shown varying and uncertain results. The thesis introduction provides an account of theory and empirical evidence related to stuttering and language, and methodological and ethical considerations are discussed. The study examined both expressive and receptive language skills of a sample consisting of four boys who stutter, aged 5: 9, 6: 2, 6: 6 and 8:10 (shown as year: month). The test battery consisted of both individual tests, and questionnaires filled out by parents/guardians, kindergarten teacher and the children's speech and language pathologists. The study's results are discussed in the article. Quantitative, descriptive data for each case were evaluated against standardized measures. The results indicated that stuttering is not associated with receptive language impairment. However, phonological difficulties of varying degrees were seen in all four subjects, and one of the participants was at risk for developing dyslexia. Two of the participants showed profiles that could indicate autism spectrum disorder. The findings indicated a link between pragmatic language disorders and stuttering in young preschool or school-age children.

Utviklingsmessig stamming er en vanske som påvirker taleflyten, og som oppstår tidlig i barndommen. Den endelige årsaken til stamming er ukjent, men det er sannsynlig at stamming er multifaktorielt, og involverer et kompleks forhold mellom flere faktorer. Denne oppgaven fokuserte på sammenhengen mellom språklig kompetanse og utviklingsmessig stamming. Formålet med studien var å undersøke språklig kompetanse hos barn i alderen 5-8 år som stammer, da tidligere studier på området har vist varierende og usikre resultater. I innledningen gjøres det rede for teori og empiri knyttet til stamming og språk, og metodevalg og etiske hensyn blir diskutert. Studien undersøkte både ekspressiv og reseptiv språklig kompetanse hos et utvalg som bestod av fire gutter som stammer, i alderen 5:9, 6:2, 6:6 og 8:10 (vist som år:måneder ved testdato). Testbatteriet bestod av både individuell testing og rapporteringsskjema utfylt av foresatte, barnehagelærer og barnas logoped. Studiens resultater blir presentert og diskutert i tilhørende artikkelmanus. Kvantitative, deskriptive data for hvert enkelt kasus ble vurdert opp mot standardiserte mål. Resultatene indikerte at stamming ikke henger sammen med reseptive språkvansker. Resultatene indikerte imidlertid språklydsvansker av ulik grad hos alle fire, og ett av rapporteringsskjemaene indikerte at én av deltakerne var i risikosonen for å utvikle dysleksi. To av deltakerne hadde resultatprofiler som kunne indikere autismespekterforstyrrelse, noe som kan tyde på en sammenheng mellom pragmatiske språkvansker og stamming allerede blant unge førskolebarn eller barn i skolealder.