Fra radikalt samfunnsportrett til borgerlig idyll? En resepsjonsanalyse av Anne-Cath. Vestlys forfatterskap med hovedvekt på Aurora-bøkene

Abstract

I min avhandling gjennomgår jeg utviklingen og tendensene i resepsjonen til Anne-Cath. Vestlys forfatterskap fra samtiden og fram til i dag, med Aurora-serien til å eksemplifisere. Jeg støtter meg til bøkene om Aurora i blokk Z (1966) og Aurora og pappa (1967), som tar for seg en familie som bryter med de tradisjonelle kjønnsrollemønstrene. Far er hjemmeværende student, glad i husarbeid og passer barn. Mor på den annen side er jurist i jobb og kjører bil - alt dette radikalt i samtiden. Jeg har tatt for meg kriteriene som kritikerne vurderer bøkene med, og ved hjelp av ulike teorier om litterær kvalitet, kommet fram til mine egne kriterier, henholdsvis et holdningskriterium, et kriterium om verkets læringstilfang, et kriterium om verkets tilhørighet og til sist et kriterium som tar for seg verkets estetiske kvaliteter som språk og illustrasjoner. Ved hjelp av disse kriteriene har jeg vurdert anmeldelser fra samtiden, litteraturhistoriske framstillinger av Vestly og Aurora-bøkene, samt forskningsresepsjon. I samtidsresepsjonen er holdningskriteriet i størst omløp, i all hovedsak på grunn av tematikken i Aurora-serien om kjønnsrollene som er snudd på hodet da dette diskuteres hyppig. Holdningskriteriet er også viktig i den senere resepsjonen, da med supplement fra de andre kriteriene. I tråd med den barnelitterære forskningshistorien med fokus på barnelitteratur som litteratur og kunst framfor pedagogiserende og oppdragende fra 1990-tallet, speiler også kritikken at det estetiske kriteriet gjør seg mer og mer gjeldende. Det er tydelig å se at Aurora-resepsjonen endrer seg over tid i tråd med de samfunnsinstitusjonelle endringene og holdningsforandringene som skjer i Norge fra midten av 1960-tallet og fram til i dag. Blant annet ble det lettere for både kvinner og menn å studere på grunn av nye låneordninger. Som man kan se i Aurora-resepsjonen, er tankene om hva som er radikalt og kontroversielt i stor endring. Da bøkene om Aurora kom ut, ble Vestly hyllet for å være radikal og å tilføye noe nytt i kampen mot kjønnsrollene, mens disse holdningene endret seg kjapt bare på ti år til å omtale Vestly som konservativ og småborgerlig, med beskyldningene om å være for idylliserende i sine framstillinger. Et annet element som blir synlig i min gjennomgang av Aurora-resepsjonen, er at i samtiden var kritikere og anmeldere opptatte av alle små detaljer i bøkene. Grundige karakterportrett ble gjort i anmeldelsene i samtiden, samt også grundige tolkninger av hva Vestly prøvde å kommunisere ut til leserne sine. Jo senere resepsjonen er fra, jo mindre detaljorientert er den. Ofte kommenteres Vestly overordnet og bøkene generaliseres. Aurora- serien kommenteres aldri eller sjelden alene, men kun som en del av hele Vestlys forfatterskap. Min gjennomgang viser at det kan tyde på at bøkene om Aurora og Anne-Cath. Vestlys forfatterskap ikke lenger høster den samme applausen som i samtiden. En naturlig litterær utvikling hvor det som er sjokkerende og interessant å lese og skrive om har endret seg på de siste fem tiårene. Likevel tyder det ikke på at Vestlys forfatterskap er glemt på noen måte. Selv om det skrives om i mindre grad enn før, er det fremdeles flere som omtaler henne både positivt og negativt. I tillegg har nylige filmatiseringer om Knerten og Mormor ført...

In my dissertation, I review developments and tendencies in the reception of the authorship of Anne-Cath. Vestly`s contemporaries and until today, with The Aurora series to exemplify. I lean to the books about Aurora i blokk Z (1966) and Aurora og pappa (1967), which deals with a family that breaks with the traditional gender role patterns. Dad is a stay at home father and student, fond of housework and looking after children. Mother on the other hand, is a lawyer who works and drives - all of this is radical in contemporary history. I have looked at the criteria that critics have used to consider her books, and using various theories of literary quality, arrived at my own criteria, respectively an attitude criterion, a criterion about the work's ability to give the readers some learning, a criterion about the work's sense of belonging and ultimately a criterion that examines the work's aesthetic qualities as written language and illustrations. Using these criteria, I have considered reviews from the contemporary critics of Vestly, literature historical presentations of Vestly and Aurora-books, lastly I have considered the reception from the literary academia. In contemporary reception, the attitude criterion is in greatest circulation, mainly because the theme in the Aurora series about gender roles, where it is being turned upside down by Vestly and this is discussed frequently. Attitude criterion is also important in the later reception, and then with the supplement from the other criteria's. In keeping with the children's literary history research focusing on children's literature as literature and art rather than educational and didactically from the 1990s, the criticism also reflects that the aesthetic criterion makes itself increasingly more prevailing. It is obvious to see that the Aurora reception changes over time in line with the socio- institutional changes and attitude changes that take place in Norway from the mid-1960s until today. Among other things, it became easier for both women and men to study because of new loan schemes. As can be seen in the Aurora reception, the opinion about what is radically and controversial in major change. When the books about Aurora was published, Vestly was hailed for being radical and adding something new in the fight against gender roles, while these attitudes changed quickly just in a decade to mention Vestly as conservative and bourgeois, with accusations of painting a rosy picture in her presentations. Another element that becomes visible in my review of the Aurora-reception is that her contemporary critics and reviewers were preoccupied with small details in the books. Thorough character portrait was made in the reports at the time, and also thorough interpretations of what Vestly tried to communicate out to her readers. The further away from publishing the reception is, the less detail oriented. Often Vestly`s authorship is being viewed as one mass rather than individual books and the books are generalized. Aurora series are never or seldom commentated on individually, but as a big lump in Vestly`s authorship. My review shows that it may indicate that the books about Aurora and the Anne-Cath. Vestly authorship no longer reap the same applause as by her contemporaries. A natural literary development where it is shocking and interesting to read the books and write about them has changed in the last five decades. Yet there is no indication that Vestly's authorship is forgotten in any way. Although it is written about to a lesser extent than before, there are still several people who refer to her both positively and negatively. In addition, the recent remake of Knerten and Mormor meant that one might see Vestly authorship through new eyes and in new ways.