| dc.description.abstract | Gaustatoppen (1883 m o.h.) er en ikonisk fjelltopp i Sør-Norge, der det tidligere er gjort få kvartærgeologiske undersøkelser. På bakgrunn av blokkhavet som dekker fjellmassivet og toppens høyde i forhold til omkringliggende terreng, er det antatt at Gaustatoppen var isfri under siste istid. Hensikten med dette studiet er å teste teorien om at Gaustatoppen er en paleonunatak og lage en glasiasjonshistorie for fjellmassivet. Innsamling av bergartsprøver fra hele Gaustamassivet har lagt grunnlaget for en provenansanalyse og estimat av istykkelsen. I tillegg ble det også funnet andre indikatorer på glasial tilstedeværelse, som skuringsstriper og stablinger. Det ble også benyttet LIDAR- bilder for å undersøke dannelsesforløpet av moreneryggen som strekker seg mot sørøst fra Gaustaknærne. Resultatet av dette studiet tyder på at det ble transportert materiale fra Hardangerviddaområdet til Gaustamassivet, noe som betyr at hovedistransportretningen må ha vært mot sørøst. Den vertikale utbredelsen av fremmedmateriale indikerer at 1620 m o.h. var minimumshøyden til et tidligere isdekke. Basert på funn av skuringsstriper opp til 1443 m o.h., antas det at isdekket var delt med en horisontal isoterm ved denne høyden. Dette tillater erosjon i de nedre, varmbaserte delene av isdekket, men samtidig bevarer blokkhavet under de øvre, kaldbaserte delene. På grunn av den horisontale isotermen oppstod det en skjærsone i isen som transporterte materiale oppover i isdekket. Siden den horisontale isotermen trolig lå ved omtrent 1450 m o.h., antas det i dette studiet at isoverflaten lå rundt 2200 m o.h. Dette betyr at hele Gaustamassivet var dekket av is. På bakgrunn av korrelasjon med resultater fra et tidligere dateringsstudium fra Møsvatn, omtrent 10 km fra Gaustatoppen, antas det at disse hendelsene skjedde under siste istids maksimum for om lag 20 000 år siden. Tolkning av LIDAR-bilder gir indikasjoner på at moreneryggen er en sidemorene dannet under en deglasiasjonsfase etter siste istid, da Gaustatoppen splittet isdekket og tvang det ut på hver sin langside av fjellmassivet. Resultatet fra denne masteroppgaven tilfører ytterligere bevis for at Gaustamassivet var dekket av is i etterkant av blokkhavsdannelsen i tidlig kvartær, og at Gaustamassivet trolig ikke var en nunatak under siste istid. | en_US |
