Hvordan ivaretas medfølgende asylbarns rettigheter i Norge i dag? En litteraturstudie
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/1956/10779Utgivelsesdato
2015-11-19Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Voldelige konflikter, krig og katastrofer kan være årsaker til at mennesker må søke om beskyttelse i et annet land enn opprinnelseslandet. 2629 barn søkte i 2014 om asyl i Norge sammen med familiene sine. Prosessen hvor asylsøknaden behandles kan ta lang tid, og imens de venter bor de fleste asylsøkere på asylmottak. Som asylsøkere har asylbarna rettigheter etter flyktningkonvensjonen og utlendingsloven, og som barn har de rettigheter etter blant annet barnekonvensjonen, barnevernloven og barnelova. Barns rettigheter deles gjerne i tre ulike typer rettigheter: deltakelse, ytelse og beskyttelse. I denne «good quality» litteraturstudien har jeg gjort søk etter forskningslitteratur som omhandler asylbarns hverdag for å svare på forskningsspørsmålet «hvilken kunnskap foreligger om ivaretakelse av asylbarns rettigheter i asylperioden i Norge?» Datamaterialet består av 7 originale artikler og 5 forskningsrapporter som fokuserer på hverdagen til medfølgende asylbarn i asylperioden i Norge. Ved å gjennomgå og tematisk analysere litteraturen fant jeg at ivaretakelsen av asylbarnas rettigheter er preget av begrensninger. Gjennom å undersøke hva disse begrensningene omhandlet i litteraturen, fant jeg at innskrenket hverdag, uklare retningslinjer og vilkårlige tjenester var tre hovedtemaer. Innskrenket hverdag handler om at asylbarns hverdag er begrenset på særlig fire områder; boforhold, økonomiske forhold, sosiale nettverk og familieforhold. Uklare retningslinjer viser til utfordringer ansatte i offentlige tjenester opplever som får konsekvenser for ivaretakelsen av asylbarnas rettigheter, som dilemmaer, tvetydigheter og vegring i arbeidet med asylbarna. Det siste temaet vilkårlige tjenester er en følge av undertemaene lokal organisering av tjenester, ansattes kompetanse og frivilliges engasjement. Deretter drøfter jeg hva resultatet av analysen betyr for ivaretakelsen av asylbarnas rettigheter og hvilket barnesyn som ligger til grunn. Jeg drøfter barns rett til ikke- diskriminering, hensynet til barnets beste og barns rett til deltakelse i asylprosessen opp mot temaene fra analysen. Jeg anbefaler mer forskning på feltet, særlig med fokus på barnas egne perspektiver og ressurser.