Long-term Effects of Trauma Exposure on Inhibition and Rumination among Utøya Survivors

Abstract

The aim of the present study was to examine long terms effects of trauma exposure on inhibition and rumination in adolescent survivors of the terror at Utøya 22nd of July, 2011. Exposure to trauma is associated with impairments in executive function. Inhibition is a core component of executive functioning, and these functions are essential for adequate adjustment in everyday life. Poor inhibitory abilities relate to increased rumination. It is relevant to explore the effects of trauma exposure in adolescents, as acquisition of inhibitory skills represents a central aspect of this developmental phase. In this cross-sectional case- control study, 20 trauma exposed adolescents and 20 controls were compared on neuropsychological tests of inhibition and self-report measures of inhibition and rumination. Follow-up analyses of subgroups were conducted to assess differences in inhibition and rumination related to PTSD symptomatology. Analyses revealed associations between impaired inhibition and more severe PTSD symptomatology. Trauma exposed subjects reported significantly more problems with rumination than non-exposed controls. All reported results were significant with alpha level p.05, and effect sizes were large for all significant results (n.14). We conclude that impaired inhibition is more related to PTSD symptomatology than mere trauma exposure, and that trauma-related rumination appears to be less dependent on PTSD symptomatology. Findings suggest that inhibitory dysfunctions may be a risk factor and consequence of PTSD symptomatology in trauma exposed adolescents. Longitudinal designs are warranted to further investigate effects of trauma in a broader developmental context.

Formålet med denne studien var å undersøke langtidseffekter av traumeeksponering på inhibisjon og ruminering blant ungdommer som overlevde terroren på Utøya 22. juli, 2011. Traumeeksponering er assosiert med svekket eksekutiv fungering. Inhibisjon betraktes som en kjernekomponent i eksekutiv fungering, og disse funksjonene er nødvendige for adekvat fungering i hverdagen. Dårlige inhibitoriske evner forbindes med økt ruminering. Å utforske effekter av traumeeksponering blant ungdom er relevant ettersom tilegnelsen av inhibitoriske ferdigheter er et sentralt aspekt i denne utviklingsfasen. I denne tverrsnittsstudien ble 20 traumeeksponerte ungdommer sammenlignet med 20 kontroller på nevropsykologiske tester av inhibisjon og selvrapporterte mål av inhibisjon og ruminering. Oppfølgende undersøkelser av undergrupper ble foretatt for å studere forskjeller i inhibisjon og ruminering relatert til PTSD symptomatologi. Analysene avdekket assosiasjoner mellom svekkelser i inhibisjon og grad av PTSD symptomatologi. Traumeeksponerte deltakere rapporterte signifikant større problemer med ruminering enn ikke-eksponerte kontrolldeltakere. Alle rapporterte resultater var signifikante på p.05 nivå og effektstørrelsen var sterk for alle signifikante resultater (n.14). Det konkluderes med at svekket inhibisjon i større grad er relatert til PTSD symptomatologi enn traumeeksponering i seg selv, og at traumerelatert ruminering ser ut til å være mindre avhengig av PTSD symptomatologi. Funnene antyder at inhibitorisk dysfunksjon kan være en risikofaktor og konsekvens av PTSD symptomatologi hos traumeeksponerte ungdommer. Longitudinelle studier trengs for å undersøke videre effekter av traumer i en større utviklingssammenheng.