| dc.description.abstract | I denne masteroppgaven undersøker jeg om det finnes en litterær kanon i norskfaget, for deretter å undersøke hvordan kanontekstene fremstilles, og hvilken funksjon kanonlitteraturen har i norskfaget. Bakgrunnen for oppgaven er innføringen av skolereformen Kunnskapsløftet (LK06) i 2006, som medførte nye retningslinjer for innholdet i norskfaget. I motsetning til den forrige reformen (L97) som inkluderte forfatterlister til bruk i litteraturundervisningen, er det i LK06 ikke gitt føringer for hvilke litterære tekster som skal leses i faget. I denne oppgaven undersøker jeg hvilke konsekvenser dette har fått for kanonlitteraturen i lærebøkene. Jeg undersøker hvilke tekster som er inkludert, og hvilken funksjon kanonlitteraturen har i lærebøkene. Oppgavens andre mål er å undersøke hvilke lesemåter kanontekstene gis i lærebøkene, og hvorvidt disse lesemåtene er tilpasset ungdomsleseren og deres ønske om subjektiv relevans i tekstene de leser. For å belyse problemstillingene, undersøkes forfatteromtaler og oppgavesett i tre lærebøker for Vg2, studiespesialiserende utdanningsprogram. Undersøkelsen utføres med en kvalitativ metode, og resultatene fra undersøkelsen drøftes i lys av de resepsjonsteoretiske og litteraturdidaktiske perspektivene som utgjør det teoretiske grunnlaget for oppgaven. Resultatene av undersøkelsen viser at det er videreført en litterær kanon i lærebøkene, med hovedfunksjon som sammenligningsgrunnlag mellom fortid og nåtid, i tråd med føringene i læreplanen for LK06. Lærebøkene gir elevene få muligheter til selvstendig tolkning, og resultatene viser at graden av subjektiv relevans er liten i lærebøkene. Oppgavens helhet viser at lærebøkene i stor grad legger føringer for hvordan kanonlitteratur leses i undervisningen, samt at lesing av kanontekster i norskfaget først og fremst utføres av efferente grunner i LK06. | en_US |
