Hjemmesykepleien - I spenningsfeltet mellom økonomi og moral. En praxeologisk studie av hjemmesykepleiens utvikling

Abstract

This paper seeks to discover how it may be that we have home care services in Norway today. Using registrant analysis I have studied political documents concerning the field from 1948-2015 and the processing of these in the Norwegian Parliament. By studying these documents in a health political and societal context, applied by older history concerning the field, I have tried to reveal the structuring structures that has made out the conditions of possibility for the occurrence and development of the home care services as a field. In addition, I have reviewed recent studies to reveal how the field is structuring as of today. The study, based on a praxeological optic, draws on the field theory of French sociologist Pierre Bourdieu and his thoughts on the state and the public. The paper looks on the home care services as a field in three levels. First, as a subfield within the health political field on a national level. Second, as a subfield within the total field of health and municipal health services in Norway. Third, as a field in itself, that is, as a nursing practise. The outcome of the registrant analysis is presented in two parts. First, as a descriptive view of the development of the home care services on all three levels and in light of the processing of the political documents that constitutes the empirical base of the paper. The second part seeks, with a praxeological optic, to objectivise and analyse this. In this way, the paper shows how the home care services as a field has developed, and how the structures behind this development are structuring the home care services today. The study shows that the home care services occurred as a measure, organised by parishes and humanitarian organisations, as remedy for social need. As the pressure raised, they contacted the government for support, stressing their services saved the society of unnecessary load on the hospitals. This economical rhetoric was then relieved by arguments stressing the patients was better off at home. In this way, the services has evolved in a tension between an economic and a moral logic. For the nurses, practising the services, this tension occurs as they are set to meet limitless needs with limited resources. The nursing field cope with this dilemma by nurses stretching the limits of what they are capable of, by breaking rules for the services they are obligated to do, and by closing the field to those nurses not capable of coping with this dilemma.

I denne oppgaven søker jeg å få svar på hvordan det kan være at vi har en hjemmesykepleietjeneste i Norge i dag. Ved hjelp av registrantanalyse har jeg gått gjennom politiske styringsdokument fra perioden 1948-2015 og behandlingen av disse i Stortinget. Gjennom å se disse i en generell helsepolitisk og samfunnsmessig kontekst, i tillegg til eldre historie knyttet til feltet, har jeg forsøkt å avdekke noen av de strukturerende strukturene som har utgjort mulighetsbetingelsene for at hjemmesykepleien som felt har oppstått og utviklet seg. I tillegg har jeg sett på nyere studier for å se hvordan feltet strukturerer seg i dag. Studien er basert på en praxeologisk optikk og trekker på den franske sosiologen Pierre Bourdieus felt-teori og hans tanker om staten og det offentlige. I lys av dette ser jeg i oppgaven på hjemmesykepleien som felt på tre nivå. For det første som et subfelt og objekt innenfor det helsepolitiske feltet på nasjonalt nivå. For det andre som et subfelt innenfor det samlede og det kommunale helsetjenestetilbudet i landet. For det tredje som et felt i seg selv, i form av en sykepleiefaglig praktikk. Utkommet av registrantanalysen presenteres i to deler. Først i form av en deskriptiv historisering hvor jeg viser utviklingen av hjemmesykepleien på alle tre nivå, sett i lys av behandlingen av de politiske dokumentene som utgjør oppgavens empiri. Den andre delen søker å objektivere og analysere denne historiseringen med en praxeologisk optikk. På denne måten søker studien å vise utviklingen av hjemmesykepleien som felt, strukturene bak denne utviklingen og hvordan disse strukturene bidrar til å strukturerer hjemmesykepleien i dag. Studien viser at hjemmesykepleien oppstod som et tiltak organisert av menigheter og humanitære organisasjoner for å avhjelpe sosial nød. Da presset på dem ble for stort henvendte de seg til myndighetene for støtte, med argumentasjon om at tjenesten sparte samfunnet for unødig belastning av sykehusene. Denne økonomiske retorikken ble så avløst av moralske argumenter om at pasientene hadde det best hjemme. Slik har tjenestene utviklet seg i et spenningsfelt mellom en økonomisk og moralsk logikk. For pleierne som skal utføre tjenestene viser dette spenningsfeltet seg ved at de er satt til å avhjelpe grenseløse behov med begrensede ressurser. Dette dilemmaet løses ved at pleierne tøyer sine egne grenser for hva de er i stand til, ved at de bryter reglene for hvilke tjenester de skal utføre og ved at feltets strukturer lukker ute de som ikke evner å stå i dette dilemmaet.