Foreldresamtykke som rettslig grunnlag for behandling av barn med atypisk somatisk kjønnsutvikling: Menneskerettslige avgrensninger.

Abstract

Avhandlingen dreier seg om barn som fødes med atypisk somatisk kjønnsutvikling. Hvert år fødes åtte til tolv barn i Norge med denne tilstanden, og de tilbys da kirurgisk og medisinsk behandling for å bestemme eller korrigere kjønnet. Etter gjeldende rett og praksis fattes behandlingsvalg med hjemmel i foreldresamtykke på vegne av barna, da de som regel er for unge til å samtykke selv. Temaet i avhandlingen er gyldigheten av foreldresamtykke som hjemmel for behandlingsvalg. Den overordnede problemstillingen for avhandlingen er hvordan barnets menneskerettigheter avgrenser foreldres adgang til å samtykke til behandling på vegne av barn med atypisk somatisk kjønnsutvikling. Det siste tiåret har stadig flere kritiske spørsmål blitt reist mot gjeldende behandlingspraksis. Menneskerettighetsorganisasjoner som FN og Europarådet hevder at foreldre samtykker til unødvendig og utilstrekkelig fundert behandling som gjør at barna blir infertile og mister sin fremtidige seksualfunksjon. Kritikken kan sammenfattes i et hovedspørsmål om hvorvidt dagens behandlingspraksis ivaretar barnets menneskerettigheter. Gjennom en menneskerettslig analyse av gjeldende behandlingspraksis angir jeg tilfeller der foreldresamtykke ikke utgjør et tilstrekkelig og gyldig rettsgrunnlag. I behandlingsvalg vil ulike menneskerettigheter kollidere, og jeg viser hvordan prinsippet om barnets beste brukes som en avveiningsnorm for å finne løsningen som best ivaretar det konkrete barnet.