| dc.description.abstract | Aim: The aim of this study was to evaluate the clinical, radiographic, technical and patient- centered outcome of all-ceramic abutments on implant supported single-tooth reconstructions after 13 to 16 years. Materials and Methods: The study included 32 patients (19 females and 13 males) who in the period from November 2000 until March 2003 got treated with 34 all-ceramic abutments on Nobel Biocare®-implants with Regular diameter (3,75mm), all placed in the anterior part of the maxilla. Two of the patients died prior to this follow-up study, and one of the patients' contact information could not be found. The remaining 29 patients was contacted per mail with a survey and an offer to come to a clinical examination to evaluate the clinical, radiographic, technical outcome. All patients were asked to return the survey regarding their satisfaction. Results: Out of a total of 29 mailed surveys, 13 patients responded (44,8%), and 11 of these were interested in participating in the clinical examination. Because of different reasons, a total of five patients managed to come to this examination on any of the given dates. One of these patients said that she was dissatisfied with her two implants. No complications were registered on any of these patients, with an exception of increased plaque index (PLI) and bleeding on probing (BoP). Conclusion: Within the limitations of this study, it can be concluded that all-ceramic abutments reveal a high survival rate and give good clinical, radiographic, technical and patient-centered outcomes, even after 13 to 16 years. | en_US |
| dc.description.abstract | Mål: Målet med denne studien er å undersøke funksjon, estetikk og overlevelse for, samt pasientenes tilfredshet med, implantater med keramiske distanser innsatt i anteriore del av kjevene. Materiale og metode: 32 pasienter hvorav 19 kvinner og 13 menn, fikk i perioden fra november 2000 til mars 2003 innsatt totalt 34 keramdistanser på NobelBiocare®-implantater med normal diameter (3,75mm). Alle implantatene ble plassert i overkjeven. To av pasientene døde mellom innsetting og denne oppfølgingsstudien, og én av pasientenes kontaktinformasjon ble ikke funnet. De resterende 29 pasientene ble kalt inn for en klinisk og røntgenologisk kontroll minst 13 år etter innsetting av implantatrestaureringene. Dersom de ikke kunne møte opp, ble de bedt om å svare på og returnere spørreskjemaet som lå vedlagt i innkallingen. Resultater: Av 29 utsendte innkallinger og spørreundersøkelser, var det 13 som svarte (svarprosent 44,8%), og av disse sa 11 ja til å komme inn til klinisk kontroll. Av praktiske årsaker, endte fem pasienter opp med å møte til klinisk kontroll. Disse fem pasientene hadde totalt seks implantater. Én av pasientene var misfornøyd med form og farge på sine to implantater. Hun var misfornøyd med fargen på implantat 21, og formen på implantat 22. Av de fem pasientene var altså fem av seks fornøyde eller veldig fornøyde med fem av seks implantater når det gjaldt form og farge på kronen (n=80%). Pasientene var enten fornøyde eller veldig fornøyde med både muligheten for tygging og tale (n=100%), og muligheten for renhold på samtlige seks implantater (n=100%). De intraorale røntgenbildene viste minimalt beintap for alle seks implantater. Pasienten med to implantater hadde et beintap på 2mm mesialt på implantat 22, men dette beintapet kom som følge av en cervikal resorpsjon på tann 21 før denne tannen ble erstattet med implantatbehandling. Alle de andre implantatene hadde beintap under 1,2mm røntgenologisk. Samtlige implantater gav en fin, metallisk lyd ved perkusjonstest, hvilket tyder på god osseointegrasjon. Det ble ikke oppdaget tegn til tap av retensjon eller skade på noen av implantatene. Det generelle plakknivået var lavt hos samtlige pasienter, og man kunne se plakk på sonde på kun tre av totalt 24 flater (n=12,5). Undersøkelsen for blødning ved sondering viste at 10 av 24 flater ikke hadde blødning (n=41,7%), fem av flatene hadde punktblødning ved sondering (n=20,8%), mens de resterende ni flatene viste blødning langs gingiva (n=37,5%). Konklusjon: Det er tilsynelatende svært lik prognose for bruk av keramiske distanser i aluminia, sammenliknet med titan. Estetikk, biologi og funksjon er å anse som vellykket i de fleste tilfeller. I de få tilfellene noe har gått galt, er det som regel på grunn av andre faktorer enn distansen. | en_US |
