| dc.description.abstract | Med innføringen av Kunnskapsløftet i 2006, ble det utarbeidet nye læreplaner for historiefaget. Læreplanens målsetninger representerer idealer for historieundervisningen. Det hviler et stort ansvar for historielærerne i den videregående skolen å iverksette undervisning i tråd med idealene. For å undersøke hvordan historielærerne forvalter historiefaget, har det i denne oppgaven blitt undersøkt et utvalg historielærere sitt syn på historieundervisning i den videregående skole. Hensikten med oppgaven er å se informantenes beskrivelser i lys av idealer for historieundervisning, som uttrykkes både i historiedidaktisk teori og konkret i læreplanens innhold. Oppgavens problemstilling og forskningsspørsmålene har dannet rammen en kvalitativ metodisk tilnærming, hvor datamaterialet er blitt samlet inn ved intervjuer. Utvalget i studien består av 8 historielærere som underviser i nyere historie i den videregående skolen. Et mål med undersøkelsen har vært å nærme meg historielærernes undervisningshverdag. Sentralt for historielærernes hverdag er at de planlegger og gjennomfører undervisning. Spørsmålstillingen i intervjuet har undersøkt antatte faktorer som gir uttrykk for historielærernes syn på historieundervisning. Analysen av datamateriale har hatt en fenomenologisk tilnærming, der informantenes beskrivelser har vært det sentrale aspekt. Analysearbeidet har hatt som mål å presentere «tykke beskrivelser», hvor de detaljerte beskrivelsene danner rammen for resultatene. Resultatene viser at informantenes beskrivelser av historieundervisningen har klare likhetstrekk til det Bernard Eric Jensen omtaler som historiefagsdidaktikk. Det innebærer et syn på historieundervisning hvor progresjonen i faget handler om elevenes økende kunnskapstilegnelse i møte med historiske temaer. Ferdighetsmål i historieundervisningen blir nedprioritert og flesteparten av informantenes historieundervisning oppfyller ikke læreplanens målsetninger for historiefaget. | en_US |
