Farmasøytiske intervensjoner i primærapotek

Abstract

Bakgrunn: Apotekfarmasøyten har en viktig rolle når det gjelder å bidra til riktig legemiddelbruk i befolkningen. Som en siste kontroll før pasienten mottar legemidlet, må alle resepter vurderes og godkjennes av en farmasøyt. I den forbindelse avdekkes det av og til uklarheter eller andre problemer som fører til at farmasøyten må gripe inn og avklare og eventuelt endre forskrivningen. Slike farmasøytiske intervensjoner er viktige for å sikre trygg legemiddelbruk, men en norsk studie fra 2015 avdekket varierende dokumentasjon av potensielt klinisk relevante intervensjoner i apotekenes datasystem. Hensikt: Hensikten med denne studien var å kartlegge intervensjoner som registreres i apotekenes datasystem i norske primærapotek. Det var også ønskelig å vurdere dokumentasjonen av de potensielt klinisk relevante intervensjonene i FarmaPro, og se nærmere på hvor godt egnet dette datasystemet er til å dokumentere slike intervensjoner. Metode: Det ble gjennomført en retrospektiv studie av intervensjoner registrert i datasystemet til 11 norske primærapotek i perioden oktober, november og desember 2016. Deltakende apotek sendte inn rapporter fra FarmaPro, og intervensjonene ble kategorisert ut i fra registrert type og årsak. Kvaliteten på registreringene av de potensielt klinisk relevante intervensjonene ble vurdert ved å undersøke om faktisk årsak til intervensjonen stemte overens med registrert årsak. Resultater: I løpet av studieperioden ble det ekspedert 155 772 ordinasjoner på de 11 deltakende apotekene, hvorav 71 969 (46 %) krevde en eller flere intervensjoner. Til sammen 740 (3,1 %) av de manuelt gjennomførte intervensjonene hadde potensiell klinisk relevans. For omlag 1/4 av disse stemte registrert årsak overens med faktisk årsak til intervensjonen. Rundt 1/3 av de potensielt klinisk relevante intervensjonene var registrert innenfor en potensiell klinisk relevant kategori, mens resterende 2/3 var registrert som praktisk/tekniske. Det ble også funnet 64 intervensjoner som ble kategorisert som uvisse fordi intervensjonsrapportene ikke ga tilstrekkelig informasjon til å avgjøre hvorvidt intervensjonen hadde potensiell klinisk relevans. Konklusjon: Det gjennomføres et betydelig antall intervensjoner med potensiell klinisk relevans i norske primærapotek, men dokumentasjonen av disse i apotekenes datasystem er varierende. For å oppnå en tilstrekkelig og entydig dokumentasjon, bør det utvikles mer tilrettelagte elektroniske verktøy, samt rutiner med enda større fokus på konsistent og informativ registering av intervensjoner.