Barn på tvang. Nyere styringstrender og konkurrerende diskurser i institusjonsbarnevernet

Abstract

Hvordan vi gir mening til våre erfaringer, får betydning for hva som oppfattes som realitet, og dermed hvordan vi håndterer de situasjoner vi står i. I denne avhandlingen rettes oppmerksomheten mot hvordan barn gir mening til det å være plassert på tvang i barnevernsinstitusjon og hvordan de ansatte gir mening til det å arbeide med barn på tvang. Det empiriske feltet er barnevernsinstitusjoner godkjent for plasseringer av barn med alvorlige atferdsvansker (Barnevernloven paragraf 4-24), og studien baserer seg på intervjuer av barn og ansatte i et utvalg av disse institusjonene. Når et barn plasseres på tvang, utløses mange dilemmaer både av faglig, etisk og moralsk art. Barnet rives mellom ulike hensyn og perspektiver der grensene mellom hva som er omsorg eller hva som er maktovergrep kan bli diffuse. Hvordan de ansatte gir mening til dette arbeidet får betydning for hvordan kryssende forventninger håndteres og hjelpen til barnet utformes. Samtidig er konteksten for barnevernets arbeid i endring. De senere årene har det vært en politisk ambisjon å øke reguleringen av barnevernsinstitusjonene. I avhandlingen tematiseres to slike styringstrender: innføring av nye kunnskapsbaserte metoder (kunnskapsstyring), og styrking av barnets rettigheter og perspektiver (rettsliggjøring). Formålet med studien er å bidra med kunnskap om hvordan profesjonsutøverne og barna gir mening til institusjonshverdagen i denne konteksten og diskutere hvordan dette står i forhold til de politiske styringstrendene. Gjennom en diskursteoretisk tilnærming rettes oppmerksomheten mot språket sin rolle for meningsdannelse. Analytisk rettes blikket mot hvordan barna og profesjonsutøverne tar i bruk bestemte snakke – og tenkemåter (diskurser) for å gi mening til sine erfaringer, og hvordan dette får betydning for valg av handlingsalternativer. Fordi det det til enhver tid vil eksistere ulike diskurser i et samfunn, kan det også bety at ulike diskurser vil kunne dominere i ulike kontekster. Dette er et viktig premiss for hvordan forholdet mellom politikk og praksis utforskes i denne studien. Følgende overordnede problemstilling er belyst: Hvilke diskurser tas i bruk av profesjonsutøvere og ungdommen selv når de gir mening til sine erfaringer fra hverdagen på institusjon, og hvilke muligheter og begrensninger gir de identifiserte diskursene for politisk styring? Avhandlingen består av tre artikler, som hver for seg bidrar til å belyse ulike aspekter ved de to styringstrendene som tematiseres. Samlet bidrar artiklene til å svare på den overordnede problemstillingen. I artikkel 1 undersøkes forholdet mellom politiske ambisjoner om økt evidensbasering av praksis, og de profesjonelle sine egne forståelser av kunnskap. Artikkelens formål knytter seg til å identifisere hvilke diskurser som tas i bruk av de profesjonelle i barnevernsinstitusjonene når de snakker om sitt arbeid, og hvordan diskursene gir muligheter og hindringer for iverksetting av evidensbasert praksis når ulike definisjoner av evidensbasert praksis er lagt til grunn. To konkurrerende diskurser ble identifisert: teknologi-diskursen og ubestemthet-diskursen. Innenfor teknologi-diskursen er ideen om at det er mulig å utvikle universelle og effektive metoder for behandling sentral. Diskursen har klare paralleller til den dominerende politiske ideen om evidensbasering av praksis. På den andre siden bærer ubestemthetdiskursen med seg ideer om skjønn, metodologisk mangfold og profesjonell autonomi. Konklusjonen i artikkelen viser muligheter for evidensbasert praksis innenfor begge diskurser, dersom en vid og inkluderende definisjon av evidensbasert praksis anvendes. I artikkel 2 undersøkes de profesjonelle sine forståelser av barnet, dets behov og status under plassering i barnevernsinstitusjon. Gjennom ansatte sine fortellinger om utfordringer og erfaringer knyttet til håndtering av barnets rettigheter, utforsker artikkelen forholdet mellom den mening ansatte tilskriver til barnet og dets behov, og den betydning dette får for de ansattes rettighetspraksiser. Artikkelens funn viser til to konkurrerende diskurser om barnet: Diskursen om det uansvarlige barnet og diskursen om det kompetente barnet. Diskursen om det uansvarlige barnet er fremtredende i materialet, og utfordrer barnets rettigheter blant annet i forhold til medvirkning i egen behandling. Derimot åpnes det for generelle rutiner, kontroll og inngripen som legitimeres i barnas felles utfordringer knyttet til deres rusmisbruk og det å være i risiko. I artikkel 3 undersøkes det hvordan ungdommer plassert på tvang posisjonerer seg selv når de snakker om sitt hverdagsliv på institusjonen. Videre diskuterer artikkelen hvordan de identifiserte subjektposisjonene kan relateres til ulike diskurser om barnet. To subjektposisjoner var særlig fremtredende i analysen, og ble navngitt som autonomiposisjonen og ansvarsposisjonen. De to subjektposisjonene har til felles at de på ulike måter fremstår som uttrykk for «agency». Artikkelen konkluderer med at de to subjektposisjonene som er analysert frem, begge har fellestrekk med ideer om barnet som kompetent og aktiv borger. Samtidig viser funn i artikkelen at ungdommene i liten grad konstruerer seg som rettssubjekt. Dette peker mot at den dominerende profesjonelle diskursen om barnet som sårbart og uansvarlig, også har betydning for hvilke muligheter som blir tilgjengelige når ungdommene gir mening til hverdagen i institusjon. Analysene i artiklene gir samlet innsikt i noen av de diskursene som er tilgjengelige og dominerer for meningsdannelse på praksisnivået, og hvordan disse forholder seg til politiske styringstrender. Avhandlingens hovedfunn viser at det er andre og til dels motstridende diskurser om kunnskap og om barnet som dominerer hos de profesjonelle, enn det som fremkommer i de politiske styringsdokumentene, og de diskurser som ungdommene selv gjør bruk av i sin meningsdannelse. Avslutningsvis diskuteres avhandlingens hovedfunn i relasjon til tvangskonteksten. Politisk styring og meningsdannelse på praksisnivået foregår i spennet mellom tvang og frihet, der verdiladede hensyn og perspektiver blant annet knyttet til autonomi, ansvar, rettigheter, risiko og disiplinering er på spill. Gjennom å løfte frem disse spenningene vil avhandlingen stimulere til refleksjon både rundt innholdet i de politiske styringstrendene og rundt innholdet i profesjonell praksis.

How we give meaning to our experiences constructs reality, and thereby our social practices. This dissertation explores how children in coercive residential care give meaning to their experiences and how professionals working within these institutions give meaning to their work. The empirical field is Norwegian institutions approved for children with serious behavior problems where placements are governed by the Child Welfare Act, Paragraph 4-24 (coercion), and the study is based on interviews with children and professionals in these institutions. When a child is placed in coercive residential care, several dilemmas are at stake, both of moral, ethical and professional character. The child is in a situation of tug-of-war between different considerations and perspectives, and the boundaries between care and abuse of power can become blurred. How the professionals make sense of their work will influence both how divergent and conflicting expectations are managed, and how they develop their helping practices. At the same time, the context for residential child care is changing. During recent years, the Norwegian government has launched policy initiatives aiming to increase the regulation of child welfare. This dissertation discusses two trends in the governing of this field: the development and implementation of evidence-based practice, and the enhancement of children’s rights. The aim of this study is to contribute to knowledge of how children and professionals give meaning to everyday life in residential child care within this changing context, in addition to discussing how these processes are related to recent trends in governing. This study applies a discourse theoretical approach, and attention is thus given to the role of language in meaning-making. Through its analysis, this study explores the particular ways of talking about and understanding of the world that are in use (discourses), when professionals and children give meaning to everyday life in residential care. It also examines how these meaning-making processes influences their alternative courses of action. Because several discourses can exist in society at the same time, it also means that there can be different discourses dominating in different contexts. This variation is an important premise for how the relationship between policy and practice is explored in this study. The following main research question is explored: What discourses are in use when professionals and juveniles give meaning to their experiences of everyday life in residential child care, and what are the possibilities for and constraints on governing found within the identified discourses? The dissertation consists of three articles, which separately contribute to shed light on different aspects related to the two trends in governing that are discussed. Together the three articles contribute to answering the main research question. Article 1 explores the relationship between political ambitions of implementing evidence-based professional practice, and professionals’ understandings of knowledge within residential child care. The article aims to identify discourses in use when professionals give meaning to their practice, and the constraints on and possibilities for evidence-based practice found within the identified discourses when different definitions of evidence-based practice are considered. The results reveal two competing discourses: the discourse of ‘techno-science’ and the discourse of ‘indeterminacy’. In the discourse of techno-science the belief in the potential of developing universal and effective methods for treatment is crucial. This discourse corresponds with the political discourse of evidence-based practice. On the other hand, the discourse of indeterminacy relates to ideas of discretion, methodological pluralism and professional autonomy. The article concludes that possibilities for evidence-based practice are found within both discourses when a wide and inclusive definition of evidence-based practice is applied. In article 2, the professionals’ understandings of the child, its status and needs within residential child care are explored. Through the professionals’ descriptions of challenges and experiences in their professional practice, the article explores the relationship between the meanings given to the child and the professionals’ practices regarding use of coercion and protection of children’s rights during placement. The results reveal two competing discourses of the child: the discourse of the ‘irresponsible’ child and the discourse of the ‘competent’ child. The discourse of the irresponsible child is dominating in the study, and emerges as a challenge against the child’s individual rights, and thus undermines the child’s right to participate in his/her own treatment. On the other hand, this discourse opens for establishing general routines, control and interventions legitimized by these children’s challenges related to drug abuse and being at risk. Article 3 explores how the juveniles’ position themselves when they talk about everyday life in residential child care, and how the identified subject positions are related to divergent discourses of the child’s status in society. Two subject positions are identified as the most commonly used positions in juveniles’ self-construction: The ‘autonomy’ position and the ‘responsibility’ position. Common for these positions are the different ways of articulating ‘agency’. The article concludes that juveniles’ self-constructions engage primarily with ideas from the dominant political idea of seeing the child as a competent and active citizen. Simultaneously, the results also reveal that the juveniles only to a lesser extent construct themselves as individual rights-claimers. This indicates that the still dominant professional discourse of the vulnerable and irresponsible child in social work practice, also influence the positions available when juveniles’ make sense of everyday life in residential child care. To sum up, the analyses in the different articles provide an insight into some of the discourses available when children and professionals give meaning to everyday life in residential child care, and how these discourses are related to recent trends in the governing of residential child care. The main conclusion in the dissertation shows that the discourses dominating among professionals stand in contrast to both the recent trends in governing and the juveniles’ construction of meaning. Conclusively, the main findings are discussed in relation to the context of coercion. Governing and meaningmaking among professionals and juveniles evolve between freedom and coercion, where value-laden perspectives and understandings related to autonomy, responsibility, rights, discipline and power are at stake. By highlighting these tensions, this dissertation aims to provide a basis for reflection both on trends in governing and on professional practices within residential child care.