Show simple item record

dc.contributor.authorSofienlund, Oda Nærland
dc.date.accessioned2018-12-19T09:04:42Z
dc.date.available2018-12-19T09:04:42Z
dc.date.issued2018-06-12
dc.date.submitted2018-06-11T22:00:07Z
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/1956/18799
dc.description.abstractSom politiske problemstillinger er klimautfordringene komplekse og vanskelige å takle. De er komplekse fordi årsaken til utfordringene springer ut fra et krevende samspill mellom biologiske, fysiske og sosiale systemer. De er vanskelige å takle fordi løsningene er avhengig av et bredt samarbeid mellom forskere, beslutningstakere og øvrig samfunn (Lemos og Morehouse, 2005). Lokale myndigheter har blitt tillagt et stort ansvar for klimatilpasning og stadig flere politikere og beslutningstakere etterspør mer kunnskap om endringenes lokale omfang og karakter for å kunne utvikle best mulig tilpasningstiltak. Kunnskap kommer imidlertid i mange former, og tilgjengelig klimaforskning oppleves ofte som vanskelig å bruke for beslutningstakere og planleggere. De siste årene har en stadig økende forskningslitteratur derfor fokusert på hvordan samproduksjon av klimakunnskap er en god strategi for å finne løsninger som tar høyde for ulike lokale forhold og behov. Forskning viser at samproduksjon mellom klassiske kunnskapsprodusenter (forskere) og brukere (beslutningstakere) resulterer i mer brukbar kunnskap da det tilrettelegger for bedre samspill mellom hva brukerne har behov for og hva forskningen kan tilby (se for eksempel Kirchhoff et al., 2015; Lemos og Morehouse, 2005; Lemos et al., 2012). Det regionale forskningsprosjektet Hordaklim er et eksempel på slik samproduksjon, der naturvitenskaplige klimaforskere i Hordaland skal samarbeide med kommuner for å nedskalere klimamodeller etter kommunale behov, og dermed utvikle lokalt tilpasset kunnskap. Slike prosjekter møter imidlertid flere utfordringer, da det kan være problematisk å samarbeide med aktører med helt ulike forståelsesrammer og arbeidsmetoder. Denne studien undersøker hvordan kunnskapsproduksjonen i Hordaklimprosjektet foregår, for å slik søke å belyse hvilke utfordringer som oppstår i samproduksjon av klimakunnskap mellom forskning og forvaltning. Studien peker på flere utfordringer som møtes i samproduksjon, og diskusjonen fokuserer spesielt på hvordan ulike forventninger og ulik forståelse har påvirket hvordan aktørene forholder seg til og involverer seg i Hordaklimprosjektet. Slike variabler har vist seg å være forankret i aktørenes institusjonelle rasjonalitet. Studien viser videre til at samproduksjon i stor grad er personavhengig da det avhenger av aktørenes engasjement og fleksibilitet. Det finnes flere alternative løsningsstrategier for å overvinne utfordringer knyttet til samproduksjon, og studien argumenterer for at klimautfordringene krever en transformasjon der man omformulerer og utvider ansvarsområdene i den tradisjonelle rollefordelingen i samfunnet. Eksempelvis bør man gå vekk fra å dele inn samproduksjonsdeltakerne i én leverandør- og én brukergruppe, da dette har vist seg å påvirke hvordan Hordaklimprosjektet utartet seg.en_US
dc.language.isonobeng
dc.publisherThe University of Bergeneng
dc.subjectklimatilpasningeng
dc.subjectkunnskapsutviklingeng
dc.subjectsamproduksjoneng
dc.title"Det beste er det godes fiende" - Samproduksjon av klimakunnskap: en studie av hvordan forskning og forvaltning kan samarbeide for å utvikle gode tilpasningsstrategiereng
dc.title.alternativeCo-production of Climate Knowledge: A Study of How Researchers and Decision-makers can Collaborate to Develop Adaptation Strategieseng
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2018-06-11T22:00:07Z
dc.rights.holderCopyright the author. All rights reserved.en_US
dc.description.degreeMasteroppgave i økonomisk geografi, regional utvikling og planlegging
dc.description.localcodeGEO350
dc.subject.nus733111eng
fs.subjectcodeGEO350
fs.unitcode15-41-0


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record