Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorGjesdal, Tonje Hoff
dc.date.accessioned2019-05-29T01:31:08Z
dc.date.available2019-05-29T01:31:08Z
dc.date.issued2019-05-28
dc.date.submitted2019-05-28T09:55:18Z
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/1956/19782
dc.description.abstractDen følgende masteroppgaven er en sosiolingvistisk undersøke av hvilket forhold innbyggerne i byen York i England har til banneord. Dette innebærer både holdninger til og bruken av banneord. Oppgaven undersøker flere forskjellige hypoteser som omhandler forholdet til banneord basert på alder og kjønn, i tillegg til hvordan man oppfatter personer som bruker banneord, hvilke(t) banneord som er mest utbredt og om man endrer språket sitt basert på konteksten man er i. Forskningsdataen ble samlet inn gjennom en online spørreundersøkelse. Denne ble sendt ut til forskjellige grupper og organisasjoner i York, for eksempel idrettslag og studentorganisasjoner, og svarene som kom inn ble videre gruppert og analysert. Fokuset i oppgaven lå på tre forskjellige aldersgrupper, 18–28, 35–50 og 60+, og dataen er basert på svarene fra totalt 38 respondenter fra alle tre aldersgrupper og begge kjønn. De innsamlede dataene viser at de fleste respondentene daglig bruker banneord. Dette gjelder både for kvinner og menn, og for alle tre aldersgrupper, selv om den yngste aldersgruppen har en noe høyere frekvens enn de andre to. I tillegg kan man se at utdanningsnivå ikke har en innvirkning på bruken av banneord. Videre viser dataene at cunt, motherfucker og fuck blir regnet som de tre mest alvorlige banneordene, men at fuck og varianter av dette likevel er de vanligste banneordene for respondentene. Dette understreker også hvordan banneord knyttet til sex eller det kroppslige både er sett på som de mest alvorlige banneordene, men at de i tillegg er de mest hyppig brukte banneordene. Andre funn i oppgaven viser at de fleste respondentene ikke bryr seg dersom andre bruker banneord, men at de gjerne er mer negativt innstilt til personer som ofte banner. I tillegg svarte flere at de er bevisst på hvilken situasjon de er i, og at de tilpasser språkbruken sin til situasjonen. Dette var spesielt rundt barn, og flere skrev også at de bruker alternativer til banneord dersom de vil unngå å bruke de faktiske ordene.en_US
dc.language.isoeng
dc.publisherThe University of Bergen
dc.subjectSwearing
dc.subjectYork
dc.subjectLinguistics
dc.subjectSociolinguistics
dc.titleFucks, shits, and twunts: A Sociolinguistic Study of the Use of and Attitudes towards Swear Words in York
dc.typeMaster thesis
dc.date.updated2019-05-28T09:55:18Z
dc.rights.holderCopyright the Author. All rights reserved
dc.description.degreeEngelsk mastergradsoppgave
dc.description.localcodeMAHF-LÆFR
dc.description.localcodeMAHF-ENG
dc.description.localcodeZMPHFFAK
dc.description.localcodeMPENGL
dc.description.localcodeENG350
dc.subject.nus711124
fs.subjectcodeENG350
fs.unitcode11-20-0


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel