“Mellom disse hvite brystene”: Reiselitteraturens rasefetisjering i Vigdis Hjorths Snakk til meg (2010) og Gunn Marit Nisjas Naken i hijab (2011)

Abstract

Denne masteroppgaven tar sikte på å kaste lys på marginaliserte identitetsinteraksjoner i to samtidige norske romaner, Snakk til meg (2010) av Vigdis Hjort og Naken i Hijab (2011) av Gunn Marit Nisja. Begge har kvinnelige hovedpersoner og et transaksjonsmessig, seksuelt forhold med en farget mann som opererer innenfor koloniale maktstrukturer, og inkluderer elementer av kvinnelig sexturisme. Disse temaene har i stor grad gått upåaktet hen i romanenes kritiske mottakelse. Avhandlingen undersøker konstruksjonen av Bhabhas Andre i de mannlige karakterene, og den stereotypi-ladde fetisjismen som delvis driver hovedpersonenes forhold til den Andre og Annethet. Det teoretiske grunnlaget for avhandlingen er bredt, inkludert den tidligere nevnte Bhabha, supplert av Said for deres arbeid på den Andre, stereotypi og orientalisme. For å undersøke konstruksjonen av svart maskulinitet, tar jeg utgangspunkt i bell hooks’ tanker, mens Pratt og Fanon kaster lys over det seksuelle elementet i koloniale strukturer og identiteter. Annen litteratur ble valgt for å utdype om eller beskrive tidlig fetisjisme, postkolonial teori, reiselitteratur og feministisk teori. Mitt utgangspunkt her er interseksjonelt, og informerer min forståelse av hvordan undertrykkelsesakser som rase og kjønn krysser hverandre. Min lesning av Snakk til meg kartlegger måtene som den hvite kvinnelige hovedpersonen fetisjerer ikke bare hennes svarte elsker, men svarte mennesker som helhet, samtidig som den utforsker ulike aspekter av den postkoloniale dynamikken som utspiller seg gjennom romanen. Snakk til meg bruker og forsterker ideer om hyperseksualitet og virilitet hos svarte menn, samt den mannlige hovedpersonens orientalske tilbøyelighet til bedrageri. Naken i hijab benytter seg av mange av de samme retoriske grepene i sin konstruksjon av det andre, men følger Saids konsept for orientalisme nærmere ved å presentere Egypt som primitivt, ofte barbarisk, men også slående vakkert - trekk landet deler med befolkningen. Jeg argumenterer for at den viktigste mannlige karakterens fristende Annethet blir gradvis uthulet gjennom hans åpenbaring som en arabisk stereotypi: en barbarisk, slesk bedrager definert av voldelig bedrageri. Videre argumenterer jeg for at den paradigmatiske måten som disse temaene hittil har blitt oversett av kritikere, tyder på at bevisstheten om kolonial diskurs i norsk litteratur er mangelfull.

This master thesis aims to shed a light on marginalized identities’ interactions in two contemporary Norwegian novels, Snakk til meg (2010) by Vigdis Hjort and Naken i Hijab (2011) by Gunn Marit Nisja. Both feature female protagonists and a transactional, sexual relationship with a man of color that operate within the realm of colonial power structures, and includes elements of female sex tourism. These themes have passed largely without notice in the novels’ critical reception. The thesis examines the construction of Bhabha’s Other in the male characters, and the stereotype-laden fetishism that in part drives the protagonists’ respective relationships with both the Other and Otherness. The theoretical basis for the thesis is broad, including the aforementioned Bhabha, complemented by Said for their work on the Other, stereotypes and orientalism. To examine the construction of black masculinity I employ the work of bell hooks, while Pratt and Fanon shed light on the sexual element of colonial structures and identities. Other sources cited were chosen for their work in early fetishism, post-colonial theory, travel writing, and feminist theory, in which I posit intersectionality as the basis for my readings. My reading of Snakk til meg charts the ways in which the white female protagonist fetishizes not just her black lover, but black people as a whole, while also exploring various other aspects of the post-colonial dynamic at work throughout the novel. Snakk til meg employs and reinforces ideas about the hypersexuality and virility of the black male subject, as well as his oriental propensity for deceit. Naken i hijab employs many of the same rhetorical devices in its construction of the Other, but adheres more closely to Said’s concept of orientalism, presenting Egypt as primitive, often barbaric, yet sometimes strikingly beautiful – attributes its population share. I argue that the principal male character’s tantalizing Otherness is gradually eroded through his revelation as an arabic stereotype: a barbaric, venal lecher defined by violent deceitfulness. I argue that the paradigmatic way in which these themes have been overlooked by critics suggest a lapse in consciousness regarding the prevalence of colonial discourse in Norwegian literature.