| dc.description.abstract | I denne oppgaven analyserer jeg representasjonen av minner og jeg-et i to nyere amerikanske selvbiografiske tegneserier, Fun Home (2006) av Alison Bechdel og One Hundred Demons (2002) av Lynda Barry. Jeg diskuterer hvordan tegneserieformen tar for seg, og på mange måter eksemplifiserer, nyere tanker om jeg-et som fragmentert og dynamisk. Jeg ser også på hvordan minner iscenesettes i lys av Annette Kuhn sin teori om «memory work» som fungerer som et slags rammeverk for oppgaven. Hun kompliserer ideen om at det selvbiografiske har en direkte relasjon til det ‘sanne’ og ‘ekte’ og fremhever hvordan «memory work» behandler minnet som noe som er åpent for tolkning og analyse. Både Bechdel og Barry ytrer et tvetydig og komplisert forhold til sine egne minner og sin egen selvforståelse. Begge gir rom for tvilen og stiller spørsmål ved egne tanker og minner. Jeg ser også på hvordan Andrew Sofer’s «dark matter» kan være beskrivende for måten tegneserieformen visualiserer og finner sitt eget ‘språk’ for det usynlige eller immaterielle, enten det er ideen om det hjemlige, skamfølelse eller traumer. Oppgaven er strukturert tematisk og oppdelt i tre kapitler som tar for seg ulike aspekter relatert til det selvbiografiske. Det første kapittelet handler om representasjon av hjem, og hvordan ideen om hjemmet er sterkt tilknyttet ideer om sosial tilhørighet og identitet. Det andre kapittelet handler om traumatiske minner, og hvordan fragmenterte minner finner sin form i den fragmenterte, visuelle tegneserieformen. I det tredje kapittelet utdyper jeg hvordan det selvbiografiske tar form i tegneserieformatet, og hvordan ‘embodiment’ i flere betydninger er sentralt for begge historiene jeg analyserer. Hensikten bak den tematiske oppdelingen er å vise hvor ulikt Bechdel og Barry behandler liknende tematikk, og å demonstrere spennvidden og kompleksiteten tegneserieformen innehar. | en_US |
