«Hvordan kan lærer, i lys av den salutogene modellen, stimulere til elevers mestring og gjennomføring av helse- og oppvekstfag»

Abstract

Hensikt: Nesten en fjerdedel av elevene på yrkesfaglig studieprogram avslutter skolegangen uten oppnådd yrkes- eller studiekompetanse. Dette kan få alvorlige konsekvenser for fremtidige tilknytning til arbeidslivet, ungdommens helse og for samfunnets bærekraftige utvikling. Utdanning er en sterk helsedeterminant, og lengde på utdanning har betydning for levealder. Kjennetegn ved eleven, tidligere skoleprestasjoner og faktorer ved skolen kan forklare frafall. Problemstillingen regnes som en av de mest alvorstunge i dagens utdannings Norge. Helsefremmende arbeid anerkjenner hverdagsarenaens innvirkning på den enkeltes helse. Antonovskys helsefremmende teori, salutogenese, reiser hypotesen at en svak «opplevelse av sammenheng» er blant de viktigste risikofaktorer for frafall blant yrkesforberedende elever. «Opplevelse av sammenheng» beskriver en holdning til livet som mer eller mindre begripelig, håndterbart og meningsfullt. For yrkesfaglige lærere er styrking av elevers følelse av mestring en fundamental oppgave. Gjennom økt forståelse for hvordan lærere kan lykkes i å underbygge elevenes opplevelse av og faktiske mestring, er denne studien ment å bidra til dagens diskurs om forebygging av frafall på yrkesforberedende studieprogram. Metode: Studien benytter kvalitativ metode med fokusgruppeintervju for å utforske elever og læreres subjektive opplevelser og erfaringer omkring temaet. Forskningsspørsmålene retter søkelyset mot gunstige egenskaper ved lærer, hvordan lærer kan bidra til mestring og i hvilken grad rammefaktorer påvirker lærer-elev samarbeidet. Funn og konklusjon: Studien viser hvordan læringssamarbeidet mellom lærer og elev kan styrke muligheten for mestring og påvirke både faglig og personlig vekst. Potensialet er imidlertid avhengig av lærerens interne og eksterne ressurser. Interne ressurser kan identifiseres som fagpersonlige egenskaper, og eksterne ressurser representerer skolefaktorer som påvirker kvaliteten på samarbeidet. Til tross for skolens mulighet til å bryte sosiale skillelinjer, virker fokus på å støtte elever i marginale situasjoner preget av tilfeldigheter og den enkeltes lærer eller skoles velvilje. Klassestørrelsen på yrkesfaglig studieprogram og kompetansen til lærere på helse- og oppvekstfag kan være fordelaktig for elever i marginale situasjoner.