Sammenligning av folketrygdloven §§ 4-5 og 11-5. Vilkåret "arbeidsfør" for å ha rett til dagpenger og vilkåret "nedsatt arbeidsevne" for å ha rett til arbeidsavklaringspenger

Abstract

Oppgaven tar for seg å undersøke hvorfor brukere som har fått avslag på arbeidsavklaringspenger fordi vedkommende ikke har tilstrekkelig «nedsatt arbeidsevne» etter folketrygdloven § 11-5 likevel kan få avslag på dagpenger fordi de ikke regnes som «arbeidsfør» etter § 4 5. Det reises spørsmål ved om vilkårene i §§ 4-5 og 11-5 og lovgivers fokus på «arbeidslinja» strider mot formålene i folketrygdloven §§ 1-1, 4-1 og 11-1 om å sikre inntekter til livsopphold. Det reises også spørsmål ved om formålet om å sette brukerne i stand til å klare seg selv «best mulig» i § 1-1 blir vanskeliggjort ved at de helsemessige inngangsvilkårene for dagpenger og arbeidsavklaringspenger er for strenge og/eller vanskelige å forstå for brukerne. Forslag til løsning er å slå sammen dagpenger og arbeidsavklaringspenger til én ytelse med ulike bistandsbehov, eller at vilkårene for ytelsene blir mer konkretisert i lovteksten og basert på rent objektive vilkår med lavere inngangsterskel enn i dagens regelverk.