Dokumentasjon av farmasøytiske intervensjoner ved reseptekspedisjon i sykehusapotek
Master thesis
View/ Open
Date
2019-06-18Metadata
Show full item recordCollections
- Master theses [30]
Abstract
Bakgrunn: Gjennom farmasøytkontrollen har farmasøyter en viktig rolle i å sikre riktig legemiddelbruk, ved å avdekke og håndtere problemer knyttet til forskrivning av resepter. De to siste norske studiene på området har avdekket varierende dokumentasjon av potensielt klinisk relevante intervensjoner i apotekenes datasystem, på tross av at slike farmasøytiske intervensjoner er viktige for å sikre rett legemiddelbruk. Snart regnes dette også som helsehjelp og skal dokumenteres. Hensikt: Hensikten med denne studien var å kartlegge registrerte intervensjoner i norske sykehusapotek, og sammenligne intervensjonsgrad av potensiell klinisk betydning med en studie utført i primærapotek. Det var også hensiktsmessig å se på hvor godt egnet FarmaPro er for å dokumentere farmasøyters arbeid, gjennom intervensjonsfunksjonen. Metode: Det ble gjennomført en retrospektiv studie av intervensjoner registrert i datasystemet til fire norske sykehusapotek i perioden 1. januar-1. juli 2018. Kvantitative data fra intervensjonsrapportene ble gjennomgått, og intervensjonene ble kategorisert ut fra registrert type og årsak. Kvaliteten på registreringene av de potensielt klinisk relevante intervensjonene ble vurdert ved å undersøke om den reelle årsaken til intervensjonen stemte overens med den registrerte årsaken, blant annet gjennom kvalitative vurderinger basert på registrert fritekst. Deretter ble det gjort en komparativ analyse av funnene fra sykehusapotek med funn fra primærapotek. Resultater: I løpet av studieperioden ble det ekspedert 119 567 ordinasjoner på de fire deltakende sykehusapotekene, hvorav 52 209 (44%) krevde en eller flere intervensjoner. Til sammen hadde 1810 (18%) av de gjennomførte intervensjonene potensiell klinisk relevans. For om lag ¾ av disse stemte registrert årsak overens med faktisk årsak til intervensjonen. Farmasøyter i sykehusapotek dokumenterer fritekst for langt flere intervensjoner enn farmasøyter i primærapotek. Konklusjon: Det gjennomføres et betydelig antall intervensjoner med potensiell klinisk relevans i norske apotek, men dokumentasjonen av disse i apotekenes datasystem er ikke konsekvent informativ og varierer noe mellom sykehusapotek og primærapotek. Det kan se ut til at flere av intervensjonene utført ved sykehusapotek kan ha potensiell klinisk betydning for pasienten. For å oppnå bedre dokumentasjon av helsehjelp som utføres i apotek, bør datasystemet legge bedre til rette for dokumentasjon av farmasøytisk arbeid.