| dc.description.abstract | Utgangspunktet for denne studien er å belyse tilbakeføringsprosessen for domfelte. Dette gjør jeg med utgangspunkt i erfaringer ansatte som jobber med domfelte har om innsattes soningsforhold, løslatelse og ettervern. Datamaterialet er innhentet gjennom semistrukturerte intervjuer, en kvalitativ metode som oppfordrer informantene til å reflektere rundt spørsmål med større rom for å trekke frem sine meninger med tanke på viktige aspekter. Dette følger til en viss grad en «grounded» metodologi, men metodologien som er valgt er en abduktiv tilnærming til oppgavens problemstilling. Oppgaven baseres på tre problemstillinger, som er formulert slik: - Hvordan ser aktørene som jobber med domfelte på balansegangen mellom straff og rehabilitering i Norge? - Hvordan jobber og samarbeider ulike etater og organisasjoner under og etter soning for å minske sannsynligheten for at domfelte havner tilbake i fengsel? - Hvilke utfordringer opplever aktørene som viktige aspekter ved tilbakeføringsprosessen av domfelte, med tanke på eventuelle planer og drømmer de har for tiden etter soning? I analysen av datamaterialet utkrystalliserte det seg tre temaområder som de ansattes tanker omkring arbeidet som gjøres var sentrert rundt; aktører som jobber med domfelte, soning og straff, og tilbakeføring. Informantene hadde ulik bakgrunn fra feltet, da de åtte informantene representerer syv ulike etater og organisasjoner. De fleste hadde klare meninger om forholdet mellom straff og rehabilitering i norske fengsel når temaet ble tatt opp, og to hovedoppfatninger gikk igjen; 1) norske fengsel skal fungere som en forbedringsanstalt, hvor straffen er frihetsberøvelse, ikke dårlige soningsforhold eller dårlig behandling av innsatte, og 2) det rehabiliterende arbeidet for domfelte under soning var av høyere kvalitet før. Dette skilte seg ut gjennom de utfyllende tankene informantene hadde, og ved at det ble trukket frem som faktorer som har særlig stor påvirkning på tilbakeføringen som gjøres i arbeidet med domfelte. De fleste informantene ser på samarbeid og koordinering av tilbud som en viktig brikke for domfeltes muligheter til å holde seg borte fra kriminalitet og rus, da ulike aktører har spesifikke tilbud som alene ikke dekker alle aspektene for en vellykket tilbakeføring. Analysene viser at informantene la vekt på at en vellykket tilbakeføring var avhengig av et sted å bo, noe meningsfullt å gjøre, enten det er jobb, utdanning eller andre aktiviteter, og endring av eksisterende nettverk både gjennom jobb og fritid. Alle punktene vurderes av informantene som sentrale for å bedre levekårene og mulighetene den domfelte har. I arbeidet med datamaterialet dukket det opp noe jeg ser på som interessant, og det er fengselet som en trygghet for domfelte, hvor de kjente rammene fengselet tilbyr er tryggere og mer velkjente enn det øvrige samfunnet utenfor soningsanstaltene. Fire av informantene trekker også frem domfeltes motivasjon som en viktig faktor, da man bør ha tatt klare valg om hvilket liv man ønsker å leve for å få best mulig utbytte av planene som legges av offentlige etater og frivillige organisasjoner for tiden etter løslatelse. | en_US |
