Norsklærerens rolle i et tverrfaglig samarbeid om leseopplæringa

Abstract

Sammendrag Med innføringen av Kunnskapsløftet i 2006 (KL06) og lesing som grunnleggende ferdighet, lå alt til rette for at leseopplæring skulle få et løft. Faglærere i alle fag skulle bidra til at elevene ble bedre lesere. Det var ikke lenger slik at norsklæreren alene skulle sitte med ansvaret, men å få alle til å være leselærere skulle vise seg å by på utfordringer. Den teoretiske kunnskapen og forskningen som ligger til grunn, viser at det er nødvendig med et helhetlig fokus på leseopplæringen om elevene skal forstå det de leser bedre. Denne masteroppgaven har satt søkelyset på norsklærerens rolle i et tverrfaglig samarbeid om leseopplæringen i samfunnsfag og naturfag. Problemstillingen ble formulert slik: Hvordan kan norsklæreren samarbeide med andre faglærere om leseopplæringen på 10. trinn? For å få denne problemstillingen belyst ble følgende forskningsspørsmål stilt: • Hvordan vil elevene oppfatte implementeringen av et systematisk arbeid med utvalgte lesestrategier? • Hvordan vil faglærere oppfatte et systematisk samarbeid om leseopplæringen? Den teoretiske forankringen handler hovedsakelig om den andre leseopplæringa. Sentralt her var hvordan arbeidet med resiproke lesestrategier måtte gjøres transaksjonelle og undervises eksplisitt for elevene. Samtidig var det viktig å se på og ivareta faglærerens fagspesifikke kunnskap om lesestrategier i sitt fag. Et kvalitativ design ble valgt for å innhente data som kunne besvare og reflektere over problemstillingen og forskningsspørsmålene. I en periode på 11 uker møttes norsklæreren, samfunnsfaglæreren, naturfaglæreren og en spesialpedagog for å samarbeide tverrfaglig om lesestrategier i en 10. klasse. Det ble gjennomført fokusgruppeintervjuer med lærerne før og etter leseprosjektperioden. I etterkant ble det også gjennomført et fokusgruppeintervju med en liten gruppe elever. Funn i min forskning synes å vise at det er behov for et helhetlig leseprogram der norsklærere og faglærere samarbeider gjensidig og forpliktende om leseopplæringen. For å få til dette bør det settes av møtetid og lages en strukturert plan for hvordan alle faglærerne samarbeider tverrfaglig med å bedre elevenes lesekompetanse. Norsklærerens rolle i et slikt samarbeid synes avgjørende fordi det er norsklæreren som ofte sitter på kunnskap om leseundervisning og de mer fagovergripende lesestrategiene. Videre synes funn å vise at faglærerens fagspesifikke kunnskap er viktig for å få fram fagets særegne og dypere tenkemåter. Samtidig trenger faglærerne mer kunnskap om lesestrategier slik at de i større grad kan gjøre lesestrategiene eksplisitte for elevene. Til slutt tyder funn på at skolens ledelse bør involveres for å prioritere møtetid. Det er lite trolig at et slikt tverrfaglig samarbeid, slik det er blitt organisert i dette leseprosjektet, blir til av seg selv. Skolen bør ha en helhetlig plan for leseopplæringen fra elevene kommer i 8. klasse til de går ut av 10. klasse, og det bør søkes å få til en rød tråd til hva de gjør på barnetrinnet og på videregående skole.

Summary With the introduction of Kunnskapsløftet in 2006 (KL06) and reading as a basic skill, everything was ready for reading education to have a boost. Teachers in all subjects should help students become better readers. It was no longer the case for the Norwegian teacher alone to sit with the responsibility. However, getting everyone to be a reading teacher should prove to offer challenges. The theoretical knowledge and research that support this shows that a comprehensive focus on reading instruction is needed if students are to fully understand what they read. This master's thesis has put the spotlight on the role of the Norwegian teacher in an interdisciplinary collaboration on literacy education in social science and natural science. The problem was formulated as follows: How can the Norwegian teacher collaborate with other subject teachers on reading education in 10th grade? In order to elucidate this problem, the following research questions were asked: • How will students perceive the implementation of a systematic work with selected reading strategies? • How will professional teachers perceive systematic cooperation in reading education? The theoretical foundation is mainly about the second reading training. Essential to this was how work on reciprocal reading strategies had to be done transactional and explicitly taught to students. At the same time, it was important to consider and safeguard the subject teacher's subject-specific knowledge of reading strategies in his subject. A qualitative design was chosen to collect data that could answer and reflect on the research questions. For a period of 11 weeks the Norwegian Teacher, Social Science Teacher, Science Teacher and a Special Education Teacher met for interdisciplinary collaboration on reading strategies in 10th grade. Before and after this reading project period it was conducted focus group interviews with the teachers. In addition, a focus group interview was held with a small group of students. Findings in my research indicate that there is a need for a comprehensive reading program where Norwegian teachers and professional teachers cooperate across subjects on reading education. To achieve this, meeting time should be set and a structured plan for how all the professional teachers work in an interdisciplinary way to improve the students' reading skills. The role of the Norwegian teacher in such cooperation seems crucial because it is the Norwegian teacher, who often has knowledge of literacy and the more interdisciplinary reading strategies. Furthermore, findings seem to show that the subject-teacher's subject-specific knowledge is important for obtaining the subject's peculiar and deeper ways of thinking. At the same time, the teachers need more knowledge about reading strategies so that they can make the reading strategies more explicit for the students. Finally, findings suggest that school’s management should be involved in prioritizing meeting time. It is unlikely that such an interdisciplinary collaboration, as it was organized in this reading project, comes on its own. The school should have a comprehensive plan for reading education when students start in 8th grade until they leave the 10th grade, and it should be sought out to establish a common thread to what they do at preschool and high school.