| dc.description.abstract | Flere sosiolingvistiske studier har de siste årene rettet søkelyset mot en vedvarende trend av dialektutjevning, en prosess hvor lokale dialektvarianter blir erstattet av mer globale eller standardiserte varianter (Williams og Kerswill 1999, Britain 2002). Når yngre mennesker benytter færre dialektvarianter enn eldre mennesker på et gitt tidspunkt kan dette tolkes som en indikasjon på en pågående språkendring over tid. Selv om shetlandsdialekten i stor grad skiller seg ut fra både standard engelsk og andre engelske dialekter, finnes det få sosiolingvistiske studier fra øygruppen. Noe forskning er gjort i Lerwick, hvor Smith og Durham (2011, 2012) konkluderte med at bruken av dialektvarianter går ned jo yngre informantene er. Ifølge Sundkvist (e.g. 2011a) er også en lokal variant av skotsk standard engelsk (SSE) på vei til å etablere seg i Lerwick. Det virker derfor som om dialektutjevningsprosesser er til stede i Lerwick. Mer forskning er likevel nødvendig for å fastslå om og hvordan slike prosesser forekommer utenfor Lerwick. Denne studien tar for seg språkbruk i Scalloway, en landsby vest for Lerwick. Den benytter seg av sosiolingvistiske intervjuer med 20 informanter i tre aldersgrupper for å undersøke hvordan bruken av dialektvarianter samvarierer med de sosiale faktorene alder, kjønn og lokalitet. Studien undersøker både Skottland-utbredte og Shetland-spesifikke variabler: leksikalsk ken og peerie, morfosyntaktisk yon og perfektum med be og de fonetiske variablene L-vokalisering, TH og HOUSE-HOOSE variasjon. Hovedfunnene i studien er at de unge informantene bruker veldig få lokale varianter, mens den midterste aldersgruppa bruker signifikant flere dialektvarianter enn de eldste informantene. Utsagn i intervjuene tyder på at denne oppblomstringen av dialektvarianter kan være påvirket av holdningsendringer og et ønske om å markere shetlandsidentitet som følge av sosiodemografiske endringer. | en_US |
