Torborg Nedreaas’ novellesamling Bak skapet står øksen (1945) og avisinnlegg etter krigsslutt

Abstract

I min masteroppgave undersøker jeg novellesamlingen Bak skapet står øksen (1945) av forfatteren Torborg Nedreaas. Mitt prosjekt vil bidra til økt forståelse av Nedreaas’ forfatterskap. Min tese er at novellesamlingen bidrar til å gi et nyansert bilde av tyskerjentenes situasjon i okkupasjonstiden. Jeg fremhever de unike mulighetene som ligger i novellesjangeren, og undersøker spesifikt hva de syv tyskerjentenovellene til Nedreaas formidler. De aktuelle novellene er «Stikk imot østavind», «Ellen», «Jeg skal ha revansje», «Mannen», «Kvinnlinger I», «Kvinnlinger II» og «Achtung, gnädiges Fräulein». Jeg benytter meg av novelleteorier av blant andre Asbjørn Aarseth, Lars Arild og Jørgen Haugan, samt Frank O`Connor. Utover dette har jeg undersøkt et bredt politisk og geografisk spekter med avisinnlegg som omtaler tyskerjentene publisert mellom mai 1945 og februar 1946, som en stikkprøve til samtidens syn på den stigmatiserte gruppen mennesker tyskerjentene representerte. Mine funn viser at de syv tyskerjentenovellene formidler mer barmhjertige innsikter enn de skribenter i avisene tar til orde for, til den impliserte leseren (jf. Booth). I sum formidler tyskerjentenovellene at tyskerjenter ikke kan dømmes likt og kjapt – uten å ta hensyn til de store individuelle forskjellene. Deretter oppfordrer den impliserte forfatter til refleksjon om seksualitet i krigstid. Nedreaas utløser refleksjon hos leseren ved å elegant kritisere den impliserte leserens forstålsesfellesskap som antakelig er fiendtlig innstilt til tyskerjentene. Jeg viser hvordan novellesjangeren er særlig godt egnet til å oppnå bedre forståelse for tyskerjentene som fenomen. Dermed blir leseren aktivert på en annen måte, enn passive avisinnlegg klarer. Novellesjangeren, her med Bak skapet står øksen som eksempel, skaper forståelse, refleksjon, innsikt og selverkjennelse, konkret gjennom novelletrekk som Arild og Haugans uhørte begivenhet, konflikt mellom to verdener og O'Connors sympati med en undertrykket befolkningsgruppe. Nedreaas var i ensomt selskap da hun i 1945 ga tyskerjentene flere ansikter og stemmer – slik skildrer hun de mange menneskelige sidene ved en nærmest umenneskeliggjort gruppe kvinner.

This master thesis examines Bak skapet står øksen (1945), written by the Norwegian author Torborg Nedreaas. The project provides a greater understanding of Nedreaas’ authorship, in addition to a thorough analysis of the seven short stories about “tyskerjenter” (also referred to as “German drabs”). I argue that these short stories provide a nuanced understanding of Norwegian women’s situation during the war. I determine different possibilities within the short story genre and examine what Nedreaas’ seven short stories communicate. The short stories I analyse are «Stikk imot østavind», «Ellen», «Jeg skal ha revansje», «Mannen», «Kvinnlinger I», «Kvinnlinger II» and «Achtung, gnädiges Fräulein». I use short story theories developed by Asbjørn Aarseth, Lars Arild and Jørgen Haugan, as well as Frank O`Connor. Additionally, I have researched a broad-spectrum of politically and geographically different Norwegian newspapers, concerning “tyskerjenter”, published between May 1945 and February 1946, as a sample of the public’s view on the stigmatized group in this period. My research indicates that Nedreaas’ seven short stories have different impact on the implied reader (cf. Booth). To summarise, they demonstrate that no person can be judged jointly, their individuality must play a part. Additionally, the author encourages reflection on sexuality during war times. Nedreaas’ trigger the reader’s reflection by criticising the implied readers understanding, who are mostly hostile towards “tyskerjentene”. I reveal how the short story genre is specifically well suited to raise better understanding of “tyskerjentene” as a phenomenon. In contrast to other genres, the short story genre traditionally has room for interpretation, due to the frequent writing between the lines. This activates the reader in a different way than passive newspaper articles are able to. The short story genre, and Bak skapet står øksen specifically, creates understanding, reflection, insight and self-knowledge, through Goethe’s “unprecedented event”, conflict between two worlds and O'Connors’ sympathy for a submerged population group. Nedreaas recognised already in 1945 the dehumanised group of women labelled “tyskerjentene”. She gave them faces and voices like no other writer in a time filled with hatred.