Haagkonvensjonen om internasjonal barnebortføring: Når barnet ikke skal leveres tilbake - En komparativ oppgave om Norge, USA, England og Wales.

Abstract

Temaet for oppgaven er internasjonal barnebortføring etter Haagkonvensjonen 1980 i et komparativt perspektiv med utgangspunkt i norsk, amerikansk og engelsk og walesisk rett. Utgangspunktet etter konvensjonen er at barnet skal leveres tilbake til opprinnelseslandet så snart som mulig, men konvensjonen gjør også en rekke unntak. Oppgaven tar sikte på å fremstille og analysere norsk, engelsk og amerikansk retts praktisering av artikkel 12 (2), 13 (1) b og 13(2) for å se når tilbakelevering ikke skal skje. I en forlengelse av dette ser oppgaven også på hvor lojalt landene synes å gjennomføre konvensjonen, og om norsk rett praktiseres på lik måte som engelsk og amerikansk rett. I tillegg gir oppgaven tidvis anbefalinger til hvordan norsk praksis kan forbedres for å være mer i samsvar med internasjonal praksis. Oppgaven forsøker videre å finne mulige forklaringer på likheter og ulikheter. Blant annet ser oppgaven på om, og eventuelt i hvilken grad, de prosessuelle reglene påvirker landenes praksis. Oppgaven peker på både forskjeller og likheter i praksis mellom landene, og understreker behovet for å fortsette arbeidet mot en mer enhetlig tilnærming til konvensjonen. Analysen viser også at nasjonale, regionale og globale juridiske instrumenter utgjør en trussel for uniform tolkning og praktisering av konvensjonen så lenge ikke alle stater er bundet av disse.