| dc.description.abstract | Dette er en teoretisk oppgave hvis formål er å vise hvordan generelle teorier ikke nødvendigvis er avgrenset til bestemte tidspunkt og geografiske regioner. Ved å kombinere ulike teorier kan en skape en ny teoretisk modell som har langt større forklaringskraft enn teoriene brukt separat. Da kan vi ta de opprinnelige teoriene ut av sitt historiske opphav og bruke dem i en ny kontekst. Med utgangspunkt i teorien om massesamfunnet, som historisk sett er brukt på Weimars sammenbrudd, har jeg ved å kombinere denne med criss-cross og nettverksteori skapt en modell som predikerer endringer og utfall i demokratiseringsprosessen. En kombinasjon av mine tre teorier gir en modell med åtte utfall, som forklarer at sammenbrudd eller demokratisk stabilitet avhenger av de strukturelle og institusjonelle situasjoner. Modellen har også fordelen av å kunne forklare casenes strukturelle og institusjonelle endringer over tid. Jeg bruker en komparativ metode for å klassifisere mine case, og for å kunne belyse modellens forklaringskraft i et større perspektiv. Lite tilgjengelig data på mikronivå og begrensinger med å innehente primære kilder medfører at datagrunnlaget i oppgaven må baseres på sekundærlitteratur. Modellen ble testet på Belarus, Russland og Ukraina i perioden 1991 til 2006. Den politiske utvikling har vært preget av ustabilitet og har så langt resultert i tre ulike regimer. Belarus hadde høy grad av massesamfunn og lav grad av criss-cross, konsekvensen ble en retur til autoritært regime under Lukasjenko. Russland hadde høy grad av massesamfunn og middels grad av criss-cross. Dette har resultert i en gradvis svekkelse av demokratiet, men Putin oppnådde ikke samme autoritære kontroll som Lukasjenko. Ukraina, som hadde lav grad av massesamfunn og høy grad av criss-cross, klarte å stå i mot antidemokratiske krefter høsten 2004. Tilslutt ble det foretatt en sammenligning av flere historiske case for å kunne belyse modellens forklaringskraft i et større komparativt perspektiv. De empiriske funn styrket modellenes forklaringskraft. Hurtige overganger fra diktatur til demokrati er avhengig av politiske og sivile institusjoner. Hvis ikke må de etableres og institusjonaliseres parallelt eller etter innføringen av de demokratiske spilleregler. Slike samfunn er sårbare for massebevegelser og autoritære krefter. Høy grad av criss-cross gir politisk konsensus som tillater gradvis demokratisering. Lav grad av criss-cross gir politisk polarisering som kan resultere i forhastede avgjørelser. Demokratiske valg innføres før stat, nasjon og demokrati er tilstrekkelig etablert. Da er det stor sannsynlighet for at massene, med sin uforutsigbarhet, vil kunne avgjøre utfallet. Ved å ta utgangspunkt i Kornhausers teori om massesamfunnet har jeg laget en universell modell som forklarer endringer og utfall i demokratiseringsprosessen. Modellen kan være et politisk verktøy for instrumentelt å bidra til demokratiske stabilitet. Eller den kan i et historisk perspektiv forklare hvorfor og hvordan en stat oppnådde demokratisk konsolidering fremfor sammenbrudd og diktatur. | no_NO |
