Nærvær i arbeidslivet - en survey undersøkelse av forpleiningsansatte i Nordsjøen. Er der sammenhenger mellom langtidsnærvær på jobben og mestring, jobbengasjement, organisatorisk rettferdighet, krav, kontroll og sosial støtte?

Abstract

Both at the workplace and within the legislation in Norway there have been a focus change in recent years where emphasis on the functioning and presenteeism of the employees have gained more attention rather than the one-sided focus on absence and limitations. Purpose: What characterizes the catering employees offshore that had zero days of absence during 2 years, and is there a relation between the presenteeism of catering employees offshore and coping, job involvement, organizational justice, demands, control and social support? Method: A web-based survey was carried out during the summer of 2007 among catering employees on 10 platforms in the North Sea. Results: There were 198 employees (61%) and just as many men and women who responded (M = 45 years). 42% had long-term presenteeism (40% women) and 25% had absence the last 6 months. There was generally little difference between the group with presenteeism and the rest of the sample within demographic variables and individual work and background variables. The group with presenteeism experienced significantly better health and fewer subjective health problems than the group that had absence the last 6 months. For women coping, job involvement, relational justice, procedural justice and social support explained 24% of the variance in presence, while for men these factors explained 15 % of the variation. For women, there were significant correlations between presence at work and experience of good social support, low level of coping (IMOC) and a low degree of procedural justice. There were no significant correlations for men. Conclusion: Low level of coping was associated with a high degree of presenteeism at work. This can be interpreted as use of absence as an active coping resource rather than being at work with sickness presenteeism. The perception of high social support, measured as broad emotional support, was the most important predictor for presenteeism for women. The men with most presenteeism at work, however, experienced the highest degree of support from the leader (relational justice). Due to these results social support in the workplace can be seen as a factor of presenteeism for catering employees offshore and be an important focus in a health promoting working life.

Både i arbeidslivet og innen lovgivning i Norge har det de siste årene skjedd en fokusendring hvor vektlegging av arbeidstakernes funksjon og nærvær har fått økt oppmerksomhet, fremfor tidligere ensidig fokus på fravær og begrensninger. Formål / Hensikt: Hva karakteriserer de forpleiningsansatte offshore som hadde null fraværsdager i løpet av 2 år? Er det sammenhenger mellom nærvær hos forpleiningsansatte offshore og mestring, jobbengasjement, organisatorisk rettferdighet, krav, kontroll og sosial støtte? Metode: Spørreskjemaundersøkelse som ble gjennomført i løpet av sommeren 2007 blant forpleiningsansatte ved 10 plattformer i Nordsjøen. Det ble brukt validerte og reliable spørreskjema for å kartlegge de valgte variablene. Resultat: Det var 198 ansatte (61 %) og like mange kvinner og menn som svarte (M = 45 år). Hele 42 % hadde hatt langtidsnærvær (40 % kvinner) og 25 % hadde hatt fravær siste 6 måneder. Der var generelt små forskjeller mellom nærværsgruppen og resten av utvalget i demografiske variabler og i individuelle og arbeidsrelaterte bakgrunnsvariabler. Nærværsgruppen opplevde signifikant bedre helse og færre subjektive helseplager enn gruppen som hadde hatt fravær siste 6 måneder. Hos kvinner forklarte mestring, jobbengasjement, relasjons rettferdighet, prosedyre rettferdighet og sosial støtte 24 % av variansen i nærvær mens tilsvarende var 15 % for menn. For kvinner var det signifikante sammenhenger mellom nærvær og opplevelse av god sosial støtte, lav grad av mestring (IMOC) og lav grad av prosedyrerettferdighet. Der var ingen signifikante sammenhenger for mennene. Konklusjon: Lav grad av mestring var assosiert med høy grad av nærvær. Dette kan tolkes som bruk av fravær som en aktiv mestringsstrategi fremfor å være på jobb med sykenærvær. Opplevelse av god sosial støtte målt som bred emosjonell støtte, var den viktigste faktor som predikerte nærvær for kvinnene. Menn med mest nærvær opplevde derimot høyest grad av støtte fra leder (relasjonsrettferdighet). På bakgrunn av disse resultatene kan sosial støtte på arbeidsplassen defineres som en nærværsfaktor for forpleiningsansatte offshore og være vesentlig å fokusere på i et helsefremmende arbeidsliv.