Læringsmiljø i skulen. Til lags åt alle kan ingen gjera?

Abstract

Research shows that the environment of learning has a great influence on the pupils' results of learning and professional development . A good environment of learning is founded in the curriculum, the law of education, and Norwegian programs working for better environment of learning and manifest against bullying. The schools are still insecure on what elements that are significant when working for a good environment, something that emphasizes how central it is to focus on this. The topic of this master thesis is the environment of learning. The purpose of this task is to get an understanding of what teachers and pupils themselves feel have an influence on the pupils' environment of learning , and if there is an accordance or not between the informants' thoughts about this. This has led to following way of stating the problem: What do teachers and pupils think is important to obtain a good environment of learning? The task is based on a social scientific research . In the theoretical part I present fundamental conditions which the Ministry of Education consider to be vital for developing and maintaining a good environment of teaching. I also represent research by scientists as Thomas Nordahl and John Hattie. The collection of information has been carried out through qualitative interviews .The committee consists of two teachers, and eight pupils divided into two focus groups. The interviews are based on subjects that the Ministry of Education consider to be vital in the work of obtaining a good environment of learning. The studie are based on the teachers' and pupils' subjective thoughts and opinions about their own environment, compered with previous research and theory about the subject. My research shows that several of the vital factors that the Ministry of Education is pointing out, are not satisfied at the school that I am dealing with. My informants evaluated the importance of the relation between teacher and pupil in different ways. The teachers are not aware of the influence of the relationship between them and the pupils, and how this impact the environment of learning.It also appears that the pupils have different experiences regarding relations to their fellow pupils, something that effects them in their ordinary schoolday. The pupils also express that common rules and participation is something that they want. The teachers point out that they want a closer collaboration with the parents of the pupils. This is a very surprising finding, with regard to the amendment made in 2010 where collaboration with the parents of pupils under the age of 18 was established by law. My findings shows that there are different understandings of the concept of environment of learning, which shows that we should increase focus and get a better consciousness of the factors attached to the environment.

Forsking viser at læringsmiljøet på skulen har stor innverknad på elevane sine læringsresultat og faglege utvikling. Eit godt læringsmiljø er forankra i Opplæringslova, Læreplanverket-prinsipper for opplæring, programmet Betre læringsmiljø og Manifest mot mobbing. Skulane er likevel usikre på kva som er vesentleg i arbeid med læringsmiljø, noko som understrekar kor sentralt det er å setje fokus på dette. Temaet for denne masteroppgåva er nettopp læringsmiljø. Formålet med oppgåva er å få ei forståing av kva faktorar lærarane og elevane sjølv føler har innverknad på elevane sitt læringsmiljø, og om det er samsvar eller ikkje mellom informantane sine tankar rundt dette. Dét har leia fram til følgjande problemstilling: Kva meiner lærarar og elevar er viktig for å oppnå eit godt læringsmiljø? Oppgåva baserer seg på ei samfunnsvitskapleg undersøking. I teoridelen presenterer eg grunnleggjande forhold som Utdanningsdirektoratet ser som sentrale når ein skal utvikle og oppretthalde eit godt læringsmiljø. I tillegg presenterer eg sentral forsking på området, av forskarar som Thomas Nordahl og John Hattie. Empirien i studien er skaffa fram gjennom kvalitative, semistrukturerte intervju. Utvalet består av to lærarar, og åtte elevar fordelt på to fokusgrupper. Intervjuet tek utgangspunkt i tema som Utdanningsdirektoratet, med bakgrunn i den omtalte forskinga, ser som sentrale i arbeid med læringsmiljø. Studien baserer seg såleis på lærarane og elevane sine synspunkt og meiningar rundt eige læringsmiljø, samanlikna med tidlegare forsking og teori om emnet. Undersøkinga mi syner at fleire av dei sentrale faktorane som Utdanningsdirektoratet viser til, ikkje er tilfredsstilt på skulen eg tek føre meg. Elevane og lærarane vektlegg faktorane for godt læringsmiljø ulikt. Det kjem til dømes tydeleg fram at informantane vektlegg betydinga av relasjonen mellom læraren og eleven på ulik måte. Lærarane er ikkje bevisste kor stor innverknad relasjonen mellom dei og elevane har på læringsmiljøet. Det kjem også fram at elevane har ulike opplevingar av relasjonar til sine medelevar, noko som påverkar dei i skulekvardagen. Samtidig peikar elevane på at dei ynskjer felles reglar, og at dei vil medverke endå meir i skulekvardagen. Lærarane peikar på at dei ynskjer tettare samarbeid med foreldra til elevane, dette er eit overraskande funn med tanke på lovendringane som vart gjort i 2010, der samarbeid med foreldre til elevar under 18 år vart lovpålagt. Funna viser også at det er ulike oppfatningar av omgrepet læringsmiljø, noko som kan vere med å vise at ein bør auke fokus og få ei betre bevisstheit rundt kva faktorar ein knyter til læringsmiljøet i skulen.