Effekten av manuellterapeutiske teknikker i behandling av pasienter med cervikogen vertigo

Abstract

Background: Dizziness is one of the main reasons why patients seek medical care in the United States. In Norway, about 10% of patients seeking medical care, have symptoms of dizziness. Dysfunction of the upper cervical column, and disturbances in afferent input from proprioceptors, is believed to be a cause of dizziness. Clinical practice today offers various types approaches to this problem. This study provides an example of a manual therapy approach, using manipulation and articulation of the upper cervical spine in the treatment of a patient with cervicogenic dizziness. Purpose: To measure the effect of joint mobilization / manipulation to the upper neck of a patient with cervicogenic dizziness. Design:Single subject experimental design. Method: The study included one patient who participated in the study over a total of 10 weeks. 3 weeks formed the baseline, 4 weeks formed the intervention period, and the patient was eventually followed up 3 weeks after the last intervention. Results: The results shows, a clinically meaningful improvement in the patient's dizziness, measured by the NRS and the DHI-N questionnaire. NRS for neck pain also showed clinically meaningful improvement after the same treatment. Conclusion: Manipulation and articulation of C0 and C1, provided clinically meaningful improvement of the patient's dizziness. The improvement may be observed in both the NRS and the DHI-N questionnaire. Based on these two results I can conclude that manual therapeutic techniques against the upper cervical spine of a patient with cervikogenic dizziness, were effective over a period of seven weeks. The study also showed a clinically meaningful improvement in the patient's neck pain

Bakgrunn: Svimmelhet er en av de vanligste årsakene til at pasienter oppsøker medisinsk hjelp i USA. I Norge har ca 10 % av pasienter som oppsøker helsehjelp symptomer på svimmelhet. Symptomet svimmelhet kan komme av mange forskjellige årsaker, og kan være svært invalidiserende for pasienter. En av mange årsaker til svimmelhet er dysfunksjon i øvre nakke, og forstyrrelser i afferent input fra proprioseptorer. Klinisk praksis i dag tilbyr forksjellige tilnærminger til dette problemet. Dette studiet viser et eksempel på en manuellterapeutisk tilnærming ved bruk av manipulasjon og artikulering i øvre cervikal columna i behandling av en pasient med svimmelhet. Hensikt: Å måle av effekten ved leddmobilisering/ manipulasjon mot øvre nakke på en pasient med cervikogen vertigo. Design: Single subject experimental design. Metode: Studien inkluderte en pasient, som deltok i studien over totalt 10 uker. 3 uker dannet baseline, 4 uker dannet intervensjonsperioden, og pasienten ble til slutt fulgt opp 3 uker etter siste intervensjon. Resultat: Det vises en klinisk meningsfull forbedring i pasientens svimmelhet målt ved NRS og DHI-N spørreskjema. NRS for nakkesmerter viser også klinisk meningsfull forbedring etter samme behandling. Konklusjon: Resultatene fra denne studien viser at som manipulasjon og artikulering av C0 og C1, ga en klinisk meningsfull forbedring av pasientens svimmelhet. Forbedringen kan observeres både i NRS og DHI-N spørreskjema. Basert på disse to resultatene kan jeg konkludere med at manuell terapeutiske teknikker mot øvre nakke på en pasient med cervikogen svimmelhet, hadde god effekt over en periode på syv uker. Studien viser også en klinisk meningsfull forbedring av pasientens nakkesmerter.