| dc.description.abstract | Aminoglykosid er potente antibiotika som vert brukt til behandling av alvorlege infeksjonar med aerobe bakteriar. Dei er baktericide og verkar ved å binda til ribosoma i bakteriane og på denne måten forstyrra den normale peptidsyntesen. Aminoglykosida er verdifulle medikament, men som for mange andre antibiotika er resistens mot desse midla eit aukande problem. Den viktigaste resistensmekanismen er aminoglykosidmodifiserande enzym (AME). Desse enzyma inaktiverer aminoglykosida ved at dei modifiserer hydroksyl- eller aminogrupper på aminoglykosida ved å tilføra acetyl-, AMP- eller fosfatgrupper til molekyla. Modifiserte aminoglykosid bind dårleg til ribosoma og den antibakterielle verknaden går tapt. Tradisjonelle metodar for å resistensbestemma bakteriar er tidkrevjande, og ved alvorlege infeksjonar er det viktig å få sett i gang riktig behandling så fort som mogleg. Målet med denne oppgåva var difor å finna ein metode for å påvisa aminoglykosidresistens forårsaka av AME med MALDI- TOF massespektrometri, som dei siste åra har vorte brukt til rask og påliteleg identifisering av mikrobar. Tre kliniske isolat av Escherichia coli som tidlegare hadde fått påvist gen for to ulike AME (eitt AME-gen i kvar stamme) og ei aminoglykosidsensitiv stamme vart brukt i arbeidet. Dei resistente stammene skulle karakteriserast ved typing og proteomiske analysar. Typinga vart gjort ved multi locus sequence typing (MLST) av sju hushaldningsgen. Dei identifiserte sekvenstypane har ikkje vore omtala i samanheng med multiresistente stammer eller utbrot. Proteomikkanalysar på to av dei kliniske isolata vart utført med prøveopparbeiding med filter aided sample preparation (FASP)-metoden og analysering med LC-MS/MS. Resultata viste at det eine isolatet riktig uttrykte kun eit AME-protein. Det andre isolatet viste i tillegg til det kjente AME- proteinet å uttykkja to andre AME. Aminoglykosida som vart analysert var amikacin, gentamicin og tobramycin. Stabilitetstesting av aminoglykosidløysingar på 1 mg/mL vart utført med buljong mikrofortynning og kroma-tografisk analysering av løysingane. Stabilitetstestinga viste at aminoglykosida er relativt stabile ved lang tids lagring i frys, men at oppbevaring i romtemperatur og gjentatt frysing og tining gir ein tydeleg reduksjon av konsentrasjon, sjølv om dette vil gi minimale utslag ved fenotypisk resistensbestemming. Ein etablert metode for påvising av β-laktamasar med bruk av MALDI-TOF massespektrometri vart brukt som basis for arbeidet med denne oppgåva. Ulike faktorar vart variert for å koma fram til ein metode som kunne fungera. Tre ulike oppsett gav lovande resultat; bruk av 0,3 mg/mL tobramycin, bruk av 2,5-DHB som matriks og tilsetjing av større bakteriemengd og propionyl coenzym A. Resultata viste seg vanskelege å reprodusera, så vidareutvikling av metoden er nødvendig før den kan eigna seg til rutinebruk. | en_US |
