Interessestyrt skriving og elevars skriveferdigheiter. Er elevane sine interesser ein faktor som kan betre deira skriveferdigheiter i ungdomsskulen?

Abstract

The topic for this assignment is interest controlled writing for students in secondary school. The thesis Will student texts profit from being written from an interest controlled outset? What parts of the texts will be better?" aims to find out if an interest controlled theme in student texts, makes them any better. Interest controlled texts means that the students choose their own theme based on their interests. The goal is to contribute to better the quality of students' writings in (Norwegian) secondary school. I have conducted an educational document analysis of the students' written texts. The source of my work is a 10th grade class of 20 students. The students have written two sets of texts each, one with a teacher-directed theme and one with an interest controlled theme. Thus the sources of material in the assignment are put together by 40 student texts. I have used Skrivesenteret and their Normprosjekt as a basis for my analysis of the text selections. I read the texts in light of the norms of expectation and have evaluated the different parts of the text bound to mastery level. The Normprosjekt's model of analysis is attached to first school and primary school, so I had to do my own adjustments so that it could be used in a secondary school context. In the product of my analysis I show a thorough analysis of four student texts. The rest of the students texts are shown in schematic form with general comments and mastery level. In the thesis I conclude that the interest controlled texts have an overall higher mastery level in all fields of evaluation. The biggest differences between teacher-directed and interest controlled themes are more evident at the largest text levels, which means compliance between contents and theme, better communication with the reader of the text and a clearer structure in the building up of the text. In the smaller parts of the text like the usage of language, orthography and punctuation, it was difficult to point to any differences in the text sources that were attached to the interest controlled term. That interest controlled texts have got an overall higher mastery level, could be a basis and a reason to keep working on this subject in the field of writing. The main challenge when in school, as I see it, is to be more conscious about the written tasks given when it comes to the exercise of writing. One could look to the possibility of transferring the terms of will and interest controlled reading to exercises of writing.

Tema for oppgåva er interessestyrt skriving for elevar i ungdomsskulen. Problemstillinga «Vert tekstane til elevar i 10. klasse betre når dei får skrive interessestyrt? Kva for delar av skrivinga deira vert i så fall betre?» tek sikte på å finne ut om interessestyrte tema i skriveoppgåvene får elevane til å skrive betre tekstar. Ved interessestyrte tekstar vel elevane sjølv tema ut i frå sine eigne interesser. Målet er å bidra i arbeidet med å betre skriveopplæringa i ungdomsskulen. Eg har gjennomført ein pedagogisk dokumentanalyse av elevar sine skrivne tekstar. Utvalet i arbeidet er ein 10. klasse med 20 elevar. Elevane har skrive to tekstar kvar, ein med lærarstyrt tema og ein med interessestyrt tema, slik at tekstutvalet i oppgåva er 40 elevtekstar. Eg har nytta Skrivesenteret sitt Normprosjekt som utgangspunkt for mine analyser av tekstutvalet. Her les eg tekstane i lys av forventingsnormer på ulike vurderingsområde og vurderer dei ulike tekstlege delane som meistringsnivå. Normprosjektet sin analysemodell er knytt til barne- og mellomtrinnet, slik at eg har måtta gjort mine eigne justeringar for å tilpasse det til ungdomsskulen. I den praktiske analysen har eg nytta fire tekstar av to elevar til heller eksplorative analysar. Resten av elevtekstane vert framstilte meir skjematisk med generelle kommentarar og meistringsnivå i tråd med dei fire djupanalysane. I arbeidet konkluderer eg med at dei interessestyrte tekstane har eit høgare meistringsnivå på alle vurderingsområda. Det største skiljet mellom lærarstyrt og interessestyrt tema finn ein på makronivå, det vil seie når det gjeld samsvar mellom innhald og tema, betre kommunikasjon med lesar og ein tydelegare struktur i oppbygginga av teksten. På områda språkbruk, rettskriving og teiknsetjing var det vanskelegare å peike på forskjellar i meistringsnivå knytt til interessestyringa. At eg meiner å ha funne at interessestyrte tekstar har høgare meistringsnivå samla sett, kan vere eit grunnlag for vidare arbeid med interesseemnet i skriveopplæring. Utfordringa for skulen, slik eg ser det, er å vere meir bevisst på arbeidsoppgåver i skriveopplæringa. Ein kan sjå på moglegheita for å overføre omgrepa lystbetont og interessestyrt lesing til skriveopplæringa.