Moderne scenografi i det kunstneriske teatret: Eksemplifisert med Per Schwab på DNS
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/1956/10013Utgivelsesdato
2015-05-15Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Ved å benytte et historiografisk perspektiv forsøker masteroppgaven å klargjøre hvilke egenskaper og forutsetninger som ligger i betegnelsen scenografi knyttet til det kunstneriske teatret. Dette leder frem til min undersøkelse av Per Schwab sin scenografi. Slik jeg ser det gjennom mitt arbeid med moderne scenografi i det kunstneriske teatret, kan Per Schwabs arbeid som scenograf regnes som en avgjørende faktor for reteatralisering i norsk teater. Påstanden er ikke dokumenterbar kun gjennom bokutgivelser, og er derfor underbygd med fragmenter fra teaterarkivet ved Universitetet i Bergen. For eksempel artikkelen "Bak fasaden" i ukebladet Revyen som gir et innblikk i det nye tekniske apparatet ved Den Nationale Scene på 1930-tallet. Det har vist seg at arkivet inneholder en rekke kilder og referanser ti Per Schwabs scenografiske virksomhet ved teatret i Bergen. På bakgrunn av bevisst og tilsiktet bruk av konvensjoner og virkemidler, der i blant teatermaskineriet, utgjør hver oppsetning et unikt og originalt scenisk uttrykk. Med kvaliteter som dette og i kombinasjon med sin moderne smak får Per Schwab en medvirkende rolle i fornyelsen av norsk teater på lik linje med utvikling i europeisk teater. This master thesis aims to use the term illusion and theatrical to explain the development of modern scenography in Norwegian theatre in early 1900. The terms make appearance as corresponding item to issue shifting point in scenography. Norwegian theatre expands with the intention of independency and resultation of important initiators as Henrik Ibsen, Bjørn Bjørnson and Gunnar Heiberg. The scenographer, or painter as then knew, aim for actual representation from the contemporary. Per Schwab, known as the first modern scenographer in Norway, constitute exemplification on scenography and use of space at Den Nationale Scene in Bergen in the 1930s. The scenographic potential is to embellish the dramatic action and facilitates its development as a visual aid. Researches in the archive of theatre at the University of Bergen include material as newspapers, manuscripts, staging books, sketches and photographic documentation. Well-documented European tendency and development in the 1900s combined with corresponding tendency and development in Bergen in the 1930s makes it approval to point out Per Schwab as a modern scenographer in cooperation with the director and the playwright.