Språkendringer på Lista. En sosiolingvistisk studie i tilsynelatende tid.
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/1956/17521Utgivelsesdato
2018-03-15Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
I denne avhandlingen har jeg undersøkt talemålet på Lista i Vest-Agder. Jeg har undersøkt hvordan listadialekten har endret seg de siste tiårene. Dette har jeg undersøkt ved å intervjue 16 unge informanter og åtte informanter fra de unges foreldregenerasjon. Ved å sammenligne disse gruppene har jeg kunnet si noe om språkendringene som har skjedd på Lista de siste tiårene. Studien er altså gjort i tilsynelatende tid. Jeg valgte ut seks språklige variabler og åtte sosiale variabler. Jeg har funnet at det er språkendringer i alle de seks språklige variablene mine, men i tre variabler, desonorisering, sj/kj-sammenfall og leksikalske variabler er det kun begynnende språkendring. Flere av de sosiale variablene er med på å beskrive språkendringene. Resultatene mine viser at det er kjønnsforskjell i språkendringene. Kvinnene ligger foran mennene i prosentandel ny variant. Det ser også ut til at mors hjemsted har noe å si for informantenes språk. Jeg har også drøftet hva årsakene til språkendringene kan være og i hvilken retning dialekten endrer seg. Her kan nevnes internspråklige faktorer som analogi, naturlighet, regelutvidelse og fonetisk forklaring. En ikke-språklig faktor som kan forklare språkendringene er horisontal dialektnivellering, altså at det skjer en regionalisering av talemålene i områdene rundt Lista. Der språkendringen har støtte i standardtalemålet og skriftspråket blir endringene trolig ytterligere forsterket. Dette er vertikal dialektnivellering som forsterker språkendringer som allerede er i gang. Jeg har også undersøkt om det er forskjell i ungdommenes talemål ut i fra hvilke framtidsplaner de har. Jeg har funnet ut at det trolig er forskjell i ungdommenes talemål ut i fra hvilke framtidsplaner de har. De som ønsker å ta høyere utdannelse har høyere prosentandel nye varianter enn de som ønsker å ta yrkesfaglig utdannelse. In this thesis, I examine language change in apparent time at the Lista peninsula in Vest-Agder. I have examined how this dialect has changed the last decades. I have interviewed sixteen young informants and eight informants from their parental generation. By comparing these groups, I have been able to say something about language change in this area for the last decades. I chose six linguistic variables, and eight social variables. I found language change in all the linguistic variables, but in three of them I only found initial change. Some of the social variables do describe the language change we see at Lista. My results show differences in gender; in almost all cases, women have a higher percentage of the new variants compared to men. Whether or not the mother of the informants comes from Lista also seems to influence the language of the informants. Also, I have discussed possible reasons for the language change, and in which directions this dialect changes. I mention both internal factors and non-linguistic factors as possible reasons for the language change. As I see it, there is a regionalization, a horizontal dialect levelling in this area. This change can be strengthened if the variant also exists in the written language and/or in the standard language. This is vertical dialect levelling that strengthens the changes that already exist because of horizontal dialect levelling. I have also examined if there are any differences in the youngsters’ dialects by the plans they have for their future. My results show, that if a young person wants to study higher education, he or she has a higher percentage of the new variants than young people who want to study vocational education.