Hvordan fungerer tilsyn under samvær etter barnelova § 43 tredje ledd, sett i lys av sakkyndiges forhåndsvurderinger og erfaringer fra bostedsforeldre og tilsynspersoner?
Abstract
Bakgrunn og problemstilling: Siktemålet med oppgaven var å få kunnskap om tilsynsordningen, i barnelova § 43 tredje ledd (1981), fungerer i tråd med hensikten, sett i lys av de sakkyndiges anbefalinger og erfaringer fra bostedsforeldre og tilsynspersoner. Sakkyndige har fortalt om kjennskap til intensjonen, samt kriterier som ble lagt til grunn ved anbefalinger om tilsyn. Bostedsforeldre og tilsynspersoner fortalte om erfaringer med tilsynsordningen. Funnene blir drøftet opp mot juridisk og barnefaglig teori. Metode: Studien tar utgangspunkt i intervjuer med to bostedsforeldre, to tilsynspersoner og seks sakkyndige. Rekruttering av informantene gikk gjennom kontakt med advokatfirma, sakkyndige og kontakter ved Bufetat. I undersøkelsen har vi benyttet kvalitativ metode med seminstrukturerte intervjuer. Noen av intervjuene ble gjort sammen, mens noen gjorde vi hver for oss. Det ble brukt båndopptaker under alle intervjuene. Vi transkriberte fem intervjuer hver, men har lest alle. Analysen og kategoriseringen av materialet har tatt utgangspunkt i problemstillingen, og følgende funn ble fremtredende. Hovedfunn: De sakkyndige hadde liten kjennskap til intensjonen med tilsynsordningen og dens praktiske fungering. I deres argumentasjon for tilsyn var det barnets tålegrense mer enn barnets behov som stod sentralt. De sakkyndige fokuserte lite på vold og overgrep i sine vurderinger. Bostedsforeldrene opplevde at retten trakk deres argumentasjon i barnefordelingssaken i tvil. Til tross for dette fulgte de lojalt rettsavgjørelser som var gjort, selv om barna viste sterke reaksjoner før og etter samværene. De opplevde at tilsynspersonene brukte for lite tid til å bli kjent med barna. Tilsynspersonene kjente godt til intensjonen med tilsynsordningen. De opplevde ofte den informasjon de fikk fra retten som mangelfull. Tilsynspersonene karakteriserte ordningen som tidkrevende, utfordrende og til tider risikabel. Vi har møtt tre grupper som på ulikt vis bidrar til at voldsutsatte barn får samvær. At voldsutøver kan ta ansvar ved å gå i gang med behandling, nevnes ikke.
Publisher
The University of BergenCopyright
Copyright the author. All rights reservedThe author