• Alternatives to death - An illustrators thoughts on the ethics of the zoological display 

      Skårdal, Kristin (Årbok for Universitetsmuseet i Bergen;28, Chapter, 2023-12)
      Everything that has ever lived will at one point die, but what happens after we die is not the same for everyone. Some death holds more emotional value than other, and this is something that becomes especially obvious ...
    • Amanuensis i botanikk Astrid Karlsen - en bemerkelsesverdig karriere for ei kvinne fra bygda 

      Karlsen, Asbjørn (Årbok for Universitetsmuseet i Bergen;28, Chapter, 2023-12)
      For vel 100 år siden (1922) fikk Astrid Karlsen stilling som amanuensis ved Bergens Museum og ble den første kvinne i en fast vitenskapelig stilling i botanikk ved museet. På denne tiden var en slik akademisk løpebane ...
    • The Bergen Minke Whale in Naples – The scientific relationship between Wilhelm Frimann Koren Christie and the Italian natural scientist Stefano delle Chiaje 

      Torino, Marielva (Årbok for Universitetsmuseet i Bergen;27, Chapter, 2022-12)
      In the Grand Hall of the Zoological Museum of Naples, a skeleton of a minke whale – a Balaenoptera rostrata – is exhibited. It is only recently that the history of this whale has been reconstructed. This was the result of ...
    • Bergens Ligbrændingsforening og Bergens Museum 

      Myklebust, Marie Moe (Årbok for Universitetsmuseet i Bergen;28, Chapter, 2023-12)
      Fram til Muséplass 3 stengte for rehabilitering i 2013, var bysta av Daniel Cornelius Danielssen det første ein såg då ein kom inn dørene på museet. Denne bysta avbilda ikkje berre mannen som hadde vore direktør og preses ...
    • Den biologiske tegningen – hvorfor tegner vi fremdeles? 

      Tandberg, Anne Helene S. (Årbok for Universitetsmuseet i Bergen;27, Chapter, 2022-12)
      Tegninger av både deler av og hele individer av biologiske taksa er fremdeles en metode som ikke bare er akseptert, men foretrukket for mange grupper organismer. Hvorfor er en såpass subjektiv illustrasjonsmetode fremdeles ...
    • Den rastløse konservatoren - Fridtjof Nansen og Bergens Museum 

      Paasche, Marianne; Søndenå, Ola (Årbok for Universitetsmuseet i Bergen;26, Chapter, 2021-12)
      Fridtjof Nansens livslange forhold til Bergen og Bergens Museum var både komplisert og paradoksalt. I løpet av de formative årene fra 1882 til 1887 utviklet Nansen seg fra en 21-årig uerfaren 2. konservator til museets ...
    • Eggsamlinger, rovfugler og miljøgifter 

      Lislevand, Terje (Årbok for Universitetsmuseet i Bergen;26, Chapter, 2021-12)
      At hunner legger egg, er vanlig i mange dyregrupper, men fuglene er unike ved at de beskytter innholdet i egget med et hardt, kalkrikt skall. Dette skallet er fra naturens side særdeles variabelt mellom arter, både i ...
    • Else Nitter - kvinnen bak samlingene 

      Enggrav, Tonje (Årbok for Universitetsmuseet i Bergen;26, Chapter, 2021)
      Bygdesamlingen ved Universitetsmuseet omfatter en stor samling av folkedrakter, husgeråd, redskaper og møbler fra vestlandske gårdsbruk. Rundt 1400 av disse er samlet inn av Else Nitter, et navn som dukker opp regelmessig ...
    • En byhistorie i kleber 

      Aslaksen, Knut Olav; Jansen, Øystein James (Årbok for Uiversitetsmuseet i Bergen;25, Chapter, 2020-12)
      Naturhistorisk museum prydes av 62 løvehoder. Rehabiliteringen av bygningen avdekket, under sju lag med maling, at løvehodene på midtbygget fra 1865 var hogd i kleberstein, mens hodene på fløyene fra 1898 var støpt i betong. ...
    • En oppsummering av Hardbunnsfauna-prosjektet (2019-2022) 

      Kongshavn, Katrine; Bakken, Torkild; Kongsrud, Jon A.; Willassen, Endre (Årbok for Uiversitetsmuseet i Bergen;28, Chapter, 2023-12)
      Hvor godt kjenner vi havet? I Hardbunnsfauna spurte vi oss: hva finner vi like under overflaten? Ikke på tusenvis av meters dyp eller på andre utilgjengelige steder, men rett nedenfor brygga, i strandsonen, i tareskogen? ...
    • En smak av pepper - første funn av guineapepper (Aframomum melegueta) i Bergen 

      Halvorsen, Lene Synnøve (Årbok for Universitetsmuseet i Bergen;28, Chapter, 2023-12)
      Ved arkeologiske utgravninger i regi av NIKU ved Katedralskolen (Katten) i Kong Oscars gate i 2018, ble det blant annet funnet rester av en brønn, en gammel kistemur, bygninger, samt spor etter tidligere gateløp. Jordprøver ...
    • Er det ekte? – Objektet og røyndomen 

      Gardar, Helge (Årbok for Universitetsmuseet i Bergen;27, Chapter, 2022-12)
      Det går få dagar på eit museum utan at nokon peikar på eit utstillingsobjekt og spør: “Er den ekte?” Sjølv om spørsmålet ofte kan verke banalt, er det sjeldan enkelt å vite kva svaret skal vere. I nokre samanhengar kan ein ...
    • Espelandfunnet; gull og offer i eldre jernalder 

      Ramstad, Morten (Årbok for Uiversitetsmuseet i Bergen;26, Chapter, 2021-12)
      Et nytt arkeologisk funn vitner om at det for over 1500 år siden ble lagt ned gull på Espeland utenfor Bergen. De arkeologiske undersøkelsene av funnstedet gir et innblikk i årsaken bak nedleggelsen. Kan dette ha vært et ...
    • Gullringen fra Fosse, Strandebarm 

      Hansen, Gitte; Wrigglesworth, Melanie (Årbok for Universitetsmuseet i Bergen;27, Chapter, 2022-12)
      Sommeren 2021 fant Lars Haukås en fingerring av gull da han var i gang med dreneringsarbeid på Fosse i Strandebarm i Kvam herad. Med gravemaskin var det gravd en 50–60 cm dyp grøft langs en jordvei som fører ned til ...
    • Historikerens fortvilelse og heraldikerens glede - Universitetsmuseets seglsamling 

      Von Achen, Henrik (Årbok for Universitetsmuseet i Bergen;27, Chapter, 2022-12)
      I forbindelse med at Bergens Museum i 1831 ervervet en runestein fra Sogn, slo museets direksjon fast et prinsipp som fremdeles er aldeles utmerket for et universitetsmuseum. Når museet nå hadde fått en gjenstand inn i ...
    • Hopp i havet med hoppekreps 

      Rauch, Cessa; Hobæk, Anders; Falkenhaug, Tonje (Årbok for Universitetsmuseet i Bergen;27, Chapter, 2022-12)
      Hoppekreps (Copepoda) inntar en nøkkelrolle i den marine næringskjeden, og har stor betydning som bindeledd mellom primærproduksjon og høyere trofiske nivåer. Til tross for dette er det fremdeles mange kunnskapshull knyttet ...
    • Hovemadonnaen – Skapt på 1200-talet. Gjenskapt på 2000-talet 

      Hommedal, Alf Tore (Årbok for Uiversitetsmuseet i Bergen;26, Chapter, 2021-12)
      Eit kjenneteikn ved gjenstandar i kulturhistoriske museum er at dei gjerne har gjennomgått ei forvandling frå å vera heile og komplette, slik dei opphavleg vart skapte, til å vera fragmentariske. Dei er i samlingane helst ...
    • Huler og hellere i Vestland fra eldre steinalder til middelalder 

      Bergsvik, Knut Andreas (Årbok for Universitetsmuseet i Bergen;28, Chapter, 2023-12)
      Allerede på 1700-tallet fattet antikvarene interesse for huler og hellere i Norge, først som naturfenomen, men etter hvert også som steder der det var gamle spor etter mennesker. Denne interessen fortsatte gjennom faghistorien, ...
    • Hunnsnegl med penis og hannfisk med egg 

      Gøksøyr, Anders (Årbok for Universitetsmuseet i Bergen;26, Chapter, 2021-12)
      I snart hundre år har vi mennesker spredd stoffer i naturen som kan forårsake hormonelt kaos i organismer og føre til forunderlige effekter som påtvunget kjønn og andre kjønnsforstyrrelser. Men effektene kom langsomt og ...
    • Hvordan kan en vide noget om Oldtiden? 

      Engevik, Asbjørn (Årbok for Universitetsmuseet i Bergen;27, Chapter, 2022-12)
      «Hvordan kan en vide noget om oldtiden?» Dette er et spørsmål mennesker til alle tider har vært opptatt av. Fra historisk tid har vi skriftlige kilder, men hva med vår aller eldste historie? I løpet av 1800-tallet utviklet ...