Røde tråder og rosa elefanter. Inkludering, levde liv og skeive perspektiver i norske universitetsmuseer.

Abstract

Denne masteroppgaven tematiserer spørsmål og problemstillinger knyttet til inkludering av skeive/LHBT+ tilstedeværelser og skeive perspektiver i norske kultur- og naturhistoriske universitetsmuseer. Materialutvalget består av tre utstillingseksempler som på ulike måter beskjeftiger seg med skeiv tematikk og perspektiver på skeivhet: Gayclubbing/Skeivt Uteliv i Norge 1950-2018 ved Universitetsmuseets avdeling for kulturhistorie (UiB) 2018-2019, Queering Sápmi ved Norges arktiske universitetsmuseum (UiT) 2019-2020, og Verdsbilete ved Universitetsmuseets avdeling for naturhistorie (UiB) 2019-d.d. Jeg skisserer den norske situasjonen for inkludering av mangfold i museumssektoren, samt for skeive tilstedeværelser i allmenhet og for akademisk arbeid med skeive perspektiver. Dette spores videre til en forenklet binærdikotomi mellom anvendt skeiv teori og mer tradisjonell skeiv identitetspolitisk praktikk. Posisjoneringer innenfor dette skillet indikerer ulike rammeforståelser, som peker mot ulike strategier for oppnåelse av ulike mål, gjennom ulike ideer om inkludering og differensiering. Ytterpunktene i denne todelingen er forankret i henholdsvis kontemporærakademiske skeive tilnærminger og en tradisjonelt mer identitetspolitisk orientert inkluderingspraksis. I museologisk forstand illustrerer denne dikotomien et skille mellom utstillingspraksiser som søker konkret inkludering av mer eller mindre spesifikt begrepsfestet skeivt mangfold og utstillingspraksiser som tilbyr kritiskteoretisk forankrede skeive perspektiver i sin tilnærming til spørsmål om kategorisering av kjønnet og seksuell forskjell. Jeg foretar en kontekstualisering hvor denne todelingen nyanseres av fire modeller for muligheter og fallgruver på feltet for musealt inkluderings- og forandringsarbeid. Dette blir videre diskutert opp mot beslektede spørsmål om demokratisering og institusjonell hegemoniutfordring. Jeg foreslår et pragmatisk kompromiss mellom ytterpunktene i dikotomien radikal (skeiv) teori og mer tradisjonell (skeiv/LHBT+) praktikk, som det kanskje mest bærekraftige utgangspunktet for norske universitetsmuseers videre engasjement med skeive perspektiver (på skeivhet og på kategoriseringspraksiser i allmennhet) og med inkludering av mangfoldige museumsfortellinger forankret i levde, skeive erfaringer.

This MA thesis engages with questions and issues related to the inclusion of queer/LGBTQ+ presences and queer perspectives in Norwegian University Museums of cultural and natural history. The thesis’ material consists of three exhibition examples that in different ways engage with queer themes and perspectives on queerness: Gayclubbing/Queer Nightlife 1950-2018 (Department of Cultural History at the University Museum of Bergen) 2018-2019, Queering Sápmi (The Arctic University Museum of Norway, Tromsø) 2019-2020, and Worldviews (Department of Natural History at the University Museum of Bergen) 2019-present. I outline the Norwegian situation for inclusion in the museum sector, the conditions for “being” and “doing” queer in Norway, and the situation for academic engagements with queer perspectives. This serves to identify a simplified binary between “applied (Queer) Theory” and a more traditional “(Queer/LGBT+) practice of identity politics”. This distinction indicates different frameworks and understandings of difference, which in turn point towards differentiated strategies and goals of achievement based off of different ideations regarding issues of inclusion. The extremes within this dichotomy are rooted in contemporary academic queer approaches to difference and in a traditionally more identity-political oriented approach to inclusivity, respectively. In the field of museology, the outlined dichotomy illustrates a distinction between ideas and exhibition practices that seek concrete inclusion of more or less specifically conceptualized queer diversity, and exhibition practices that offer more critically grounded queer theoretical perspectives in its approach towards categorization practices for gendered and sexual difference. This twofold division between theory and practice is contextualized and nuanced by a fourfold differentiation of models for opportunities and pitfalls in the field of inclusion and transformative work within the museum sector. This is further discussed with related issues regarding democratization and institutional challenges to hegemonies. I propose a solution of pragmatic compromise, between the extremes of practiced, radical (queer) theory and a more or less traditional and unificatory (Queer/LGBT+) identity politics, as the perhaps most sustainable ground for Norwegian university museums’ further engagements with the inclusion of queer perspectives (both on queerness and on categorization in general), and with the continued telling of diverse museal stories rooted in lived queer experiences.