Richard Powers’ Gain (1998): Literature and Agency in the Anthropocene

Abstract

Denne oppgaven utforsker fremstillingen av mennesket i relasjon til dets naturlige og konstruerte omgivelser i Richard Powers' roman Gain (1998). Romanen leses i lys av periodens fremvoksende miljøbevegelse og settes i kontekst av det nye feltet «antropocen fiksjon og litterær fremstilling». Som et resultat av Powers' litterære prosjekt føyer romanen seg inn i en rekke tverrfaglige litterære verk og gransker den historiske utviklingen av menneskets relasjon til bedrifter og deres videre utvikling til aksjeselskaper. Overordnet kan romanen sies å omhandle menneskets tap av handlingskraft og frihet i møte med voksende økonomisk makt og press. Jeg benytter meg av både økokritiske og posthumanistiske teorier for best å fange romanens samtidskritiske kommentar på hva jeg velger å kalle antropocene problemstillinger. Blant disse er Cary Wolfes definisjon av post- og transhumanisme sentral. Fremstillingen av romanens menneskelige karakterer illustrerer hvordan menneskets posisjon, væremåte og eksistensielle selvbilde har blitt gradvis styrt og påvirket av teknologiske og juridiske konstruksjoner. Romanen fremstiller selskapet «Clare, Incorporated» som en agerende og selvstendig karakter som opererer og eksisterer på et nivå over menneskelig kontroll og fatteevne. Selskapet er kroppsløst, udødelig og tilpasningsdyktig, tilsynelatende ubundet av materielle begrensninger. Jeg argumenterer for at denne fremstillingen kommenterer på den transhumanistiske illusjonen som underbygger nåværende miljøfiendtlige praksiser innen moderne produksjon og fremskritt. Romanen fremstiller med andre ord den skadelige effekten av menneskets sviktende forståelse av seg selv som en del av, heller enn overlegen til, det økologiske samspillet i den materielle verden. Det overordnede målet med oppgaven er å skape forståelse for måten samtidslitteraturen deltar i og kommenterer på antropocene utfordringer, spesielt de ontologiske premissene som ligger til grunn for nåværende praksiser og oppfatninger av mennesket i relasjon til omverdenen. En slik forståelse kan øke vår evne til å ta litteraturen til hjelp i formidlingen av behovet for både holdnings- og atferdsendring i møte med klimaendringer og dets sosiale og økonomiske konsekvenser.