Nesten en fantasi: Fremveksten av hybridutstillinger og barns opplevelser i museet

Abstract

I denne masteroppgaven utforsker jeg et skifte i museumspraksis, med et spesielt fokus på barn som besøkende. Gjennom en komparativ analyse av KODEs KunstLab, et eksempel på en veletablert praksis i dagens museumslandskap basert på et konstruktivistisk rammeverk, og Louisianas utstilling Månen – fra vår indre verden til det ytre rom, undersøker jeg hva som karakteriserer Månen som en hybridutstilling, og hvordan slike utstillinger forholder seg til barn som en del av et større publikum, og ikke som en isolert gruppe. I tillegg vektlegger jeg at det teoretiske grunnlaget jeg har benyttet meg av i min analyse av Månen, som posthumanistiske perspektiver og en ny forståelse av estetisk opplevelse, har potensiale for metodologisk nyutvikling. Disse teoriene kan danne et grunnlag for en ny metodologi tilknyttet undersøkelser av barn i museet, som styrker forståelsen av hvordan barns museumsopplevelser kan arte seg. Jeg argumenterer for at hybride utstillingsformer og et nytt metodologisk rammeverk kan bidra til å gjøre museet til et mer relevant, utfordrende og fascinerende sted for barn å være. Avhandlingen min er slik ment som et bidrag til å vurdere nye muligheter, nye horisonter og nye forståelsesrammer som trenger å videreutvikles, utforskes og konkretiseres.

In this master's thesis, I explore a shift in museum practice, with a special focus on children as visitors. Through a comparative analysis of KODE's KunstLab, an example of a well-established practice in museums today based on a constructivist framework, and Louisiana's exhibition The Moon - From Inner Worlds to Outer Space, I examine what characterizes The Moon as a hybrid exhibition, and how such exhibitions relate to children - not as an isolated group - but as part of a larger audience. In addition, I emphasize that the theoretical basis I have used in my analysis of The Moon, like posthumanist perspectives and a new understanding of aesthetic experience, has innovative methodological potential. The theoretical foundation can support the development of a new methodology in relation to research studies on children in museums, which can facilitate an even greater basis than before for understanding how children's museum experiences can unfold. I argue that hybrid exhibitions and a new methodological framework can contribute in making the museum a relevant, challenging and fascinating place for children to be. My thesis is in this way intended as a contribution to assessing new opportunities, new horizons and new frameworks of understanding that need to be further developed, explored and concretized.