Skredkartlegging og -kronologi mellom Indreeide og Korsmyra, Korsmyrdalen, indre Sunnmøre

Abstract

Skredavsetninger er vanlige i norske daler og fjorder. Studier av tidligere skredhendelser og skredavsetninger er viktig i arbeidet med skredfarevurderinger, da «naturlige» utløste skred ofte gjentar seg på steder der det tidligere har gått skred. Kunnskap om ulike skredavsetninger er viktig for vurdering av frekvensen av skredaktiviteten, utløpslengder, bevegelsesdynamikk og utløsningsmekanismer. Skred er en landskapsendrende prosess og er delt inn i ulike skredtyper: skred i fast fjell, snøskred og løsmasseskred. De ulike skredtypene kan gjenkjennes på bakgrunn av at skredavsetningene har hver sine karakteristiske geomorfologiske og sedimentære trekk i utløpssonen. I denne masteroppgaven er det gjennomført skredkartlegging i Korsmyrdalen, på strekningen mellom Korsmyra og Indreeide i Stranda og Fjord kommuner, Møre og Romsdal. For å studere de ulike skredprosessene i studieområdet er det utført morfologiske og sedimentære undersøkelser. Tolkning av skredavsetninger er basert på feltarbeid og studier av høyoppløselige høydemodeller og flyfoto. Resultatet av skredkartleggingen er presentert i to kartprodukter: et tradisjonelt kvartærgeologisk kart og et detaljert kvartærgeologisk kart med fokus på skråninger, i målestokk 1 :10 000. Schmidthammerdatering (SHD) er brukt for å konstruere en regional kronologi over skredaktiviteten i senglasial tid og holocen. Avsetninger av steinsprang, steinskred og snøskred er blitt kartlagt i Korsmyrdalen. Snøskred er mest dominerende langs den vestlige dalsiden og små steinskred og steinsprang langs den østlige dalsiden. SHD-aldre av skredavsetningene gir et aldersintervall fra 14 375 ± 1053 til -2936 ± 837 år. 38 SHD-aldre med deres 95% konfidensintervall indikerer en sammenheng mellom skredaktivitet og klima. Steinsprangaktiviteten var høy i bølling-allerød interstadial og yngre dryas etter at området ble isfritt. De første tusenårene etter deglasiasjonen i tidlig holocen økte tilsynelatende steinsprangaktiviteten som følge av paraglasiale forhold og høy jordskjelvaktivitet. Fra ~ 8 ka i midtre holocen var skredaktiviteten lav som trolig kan knyttes til et varmere klima. Etterfulgt av lav skredaktivitet i midtre holocen økte frekvensen av steinsprang og snøskred etter ~ 4 ka som følge av klimatiske forhold, og som respons på den neoglasiale veksten av isbreer som et resultat av mer snø og lenger snøsesong i fjellområdene. Sammenligning mellom skredhistorikken fra Storfjorden og med andre steder på Vestlandet indikerer at Korsmyrdalen gir et lignende skredmønster. De topografiske og klimatiske forholdene i studieområdet gjør at snøskred og steinsprang er aktive i dag.

Avalanche deposits are common in Norwegian valleys and fjords. Studies of earlier avalanche events and their deposits are important for risk assessments, as “naturally” triggered avalanches often occur in areas where they have previously occurred in the past. Knowledge of avalanche deposits are important for estimating the frequency of avalanches, potential run-out lengths, dynamics and trigger mechanisms. Avalanches have distinctive effects on the landscape and are divided into different types: rockslide, snow avalanche and landslide. Each type has their own characteristic geomorphological and sedimentary features that can be recognized in the run-out zone. In this master’s thesis, mapping of avalanche deposits has been conducted in Korsmyrdalen between Korsmyra and Indreeide in Stranda and Fjord municipalities, Møre and Romsdal. The various kinds of avalanche in the study area has been examined based on morphological and sedimentary analysis. Avalanche deposits are interpreted based on fieldwork and studies of high-resolution elevation models and aerial photographs. The results of the avalanche mappings are presented in two maps: a traditional Quaternary geological map and a detailed Quaternary geological map in steep terrain with focus on mass movement processes, with a scale of 1: 10 000. In addition, Schmidt-hammer surface-exposure dating (SHD) is used to develop a regional chronology of avalanche activity during the Late Glacial and the Holocene. Deposits of rockfalls, rockslides and snow avalanches have been identified in Korsmyrdalen. Snow avalanches affect large parts of the western valley side and small rockslides and rockfalls along the eastern valley side. SHD-ages of the avalanche deposits ranged from 14 375 ± 1053 to -2936 ± 837 years. 38 SHD-ages with their 95% confidence interval indicates a correlation between avalanche activity and climate. Rockfall activity was high in the Bølling-Allerød interstadial and during Younger Dryas after the area became ice-free. It increased in the first millennia following the deglaciation in the early Holocene due to paraglacial conditions and high earthquake activity. After ~ 8 ka in the mid-Holocene, avalanche activity was low, which could be linked to a warmer climate. Following the low avalanche activity in the mid-Holocene, the frequency of rock falls and snow avalanches increased after ~ 4 ka due to climatic conditions and Neoglacial activity. Comparisons between the avalanche history from Storfjorden and other studies in Western Norway indicates that Korsmyrdalen has a similar avalanche pattern. The topographical and climatic conditions in the study area favour the occurrence of snow avalanches and rock falls today.