"Moralske mål, pragmatiske løsninger" Ni forståelser av at normaliseringsprosessen mellom Norge og Kina i perioden 2010-2016 tok seks år

Abstract

Masteroppgaven forsøker å svare på spørsmålet: Hvorfor tok det Norge seks år å normalisere forholdet til Kina etter fredspristildelingen til Liu Xiaobo i 2010? For å svare på spørsmålet gjennomføres en kvalitativ casestudie. Det innebærer at det blir gjennomført dokumentanalyser og semi-strukturerte intervjuer for å få fyldig empiri om prosessen med å løse konflikten mellom Norge og Kina. Prosessen analyseres med en videreutviklet variant av Thomas Risses modell ‘Three Logics of Social Action’ basert på the logic of appropriateness, the logic of consequence og the logic of arguing. Disse logikkene utvides med tre delperspektiver knyttet til hver logikk. Delperspektivene viser likheter mellom logikkene. Analysene ser på ulike trekk ved prosessen som bidro til å forlenge eller forkorte den. Funnene viser at hendelser der Norge modererte moralske og etiske standpunkt overfor Kina, bidro til å forkorte prosessen. Hendelser der Norge sto på sine standpunkt, bidro til å forlenge den. Kina la heller ikke særlig press på Norge, noe som også kan ha bidratt til å forlenge prosessen. Løsningen på konflikten var en pragmatisk normaliseringsavtale som fokuserte på felles interesser og enighet mellom landene heller enn på uenigheter. Årsaken til at prosessen tok seks år ser dermed ut til å være at Norge både ville ivareta norske demokratiske prinsipper og integriteten som fredsnasjon, og samtidig løse konflikten med Kina. Det tok tid å finne en løsning på konflikten uten å bryte med disse hensynene.

This master thesis considers the question: Why did it take Norway six years to normalize relations with China after the Peace Prize award to Liu Xiaobo in 2010? To answer the question, a qualitative case study is conducted. The process of resolving the conflict between Norway and China is analyzed with a developed version of Thomas Risses model ‘Three Logics of Social Action’ based on the logic of appropriateness, the logic of consequence and the logic of arguing. These logics are expanded with three perspectives associated with each logic, that show how the logics are similar to each other. The analyzes looks at various features of the process that either lengthened or shortened it. The results show that incidents in which Norway moderated their moral and ethical positions towards China, helped to shorten the process. Incidents in which Norway “stood its ground” lengthened it. China also did not put much pressure on Norway, which may have lengthened the process. The solution to the conflict was a normalization agreement that focused on common interests and agreements between the countries rather than disagreements. The reason why the process took six years thus seems to be that Norway tried to preserve both Norwegian democratic principles and integrity as a peace nation, and at the same time resolve the conflict with China. It took time to find a solution to the conflict without violating these considerations.