Programmering som inngangsport til algoritmisk tenking - Ein mixed methods studie av 1P-elevars erfaringar, forståing og syn knytt til programmering i matematikkundervisninga

Abstract

Målet med denne studien var å kartlegge tre aspekt knytt til 1P-elevar sitt fyrste møte med bruk av programmering i matematikkundervisninga; deira erfaringar med programmering før undervisninga tek til, og deira forståing av programmering og syn på programmering etter at undervisninga som inkluderte programmering vart avslutta. Oppgåva kartlegg dette frå eit elevperspektiv. Undervisninga gjekk føre seg i totalt 4 økter, der øktene varte enten i 1 time og 30 minutt eller 2 timar og 45 minutt. Studien tek i bruk ein kombinasjon av kvantitative og kvalitative forskingsmetodar (mixed methods). For å måle dei tre aspekta som studien har som mål å kartlegge gjennomførte elevane ei spørjeundersøking før programmeringsundervisninga tok til og ei spørjeundersøking etter at programmeringsundervisninga var gjennomført. Basert på svara i desse undersøkingane vart eit representativt utval av elevane plukka ut til å delta i forskingsintervju for å klarare kaste lys over dei tre aspekta. Observasjon av undervisninga har også vorte nytta som metode. Oppgåva legg blant anna til grunn Jean Piaget sine teoriar kring forståing og kunnskap. Det vart også tatt i bruk kartlegging av elevsyn gjennom elevane sin kognitive dimensjon, emosjonelle dimensjon, og dimensjon knytt til motivasjon. Det vart funne at 21% av elevane i klassen hadde tidlegare erfaring frå det som dei hugsar og/eller oppfattar som programmering. Funna i studien tyder på at undervisningsøktene har bidratt til ei generell auka konseptuell forståing av programmering hos elevane, men at den prosedyremessige forståinga av programmering generelt sett ikkje synast å ha auka i særleg stor grad. I tillegg tyder funna i studien på at elevane sitt syn på programmering i matematikkundervisninga generelt sett er prega av låg grad av fornøyelse, minkande grad av motivasjon, og låg, men etter kvart noko stigande, sjølvtillit i arbeidet. Studien har produsert datamateriale som tyder på at elevane i klassen saknar eit sterkare fokus i undervisninga på nytteverdien av programmering som eit verktøy i arbeidet med matematikk. Det er sannsynleg at elevane sine vanskar med å sjå denne nytteverdien har gjort utslag på funna i undersøkinga.