| dc.description.abstract | I denne studien har mulige sammenhenger mellom klasse og alkoholbruk blant norske ungdommer blitt undersøkt. Østhus, Mäkelä, Norström og Rossow (2016) har utarbeidet en rapport for Helsedirektoratet om sosial ulikhet og alkoholbruk, hvor de viser at lav sosioøkonomisk status har en sammenheng med risikofylt alkoholbruk. Samtidig påpeker de at slike sammenhenger ikke har blitt utforsket nok i Norge sammenlignet med andre land. Med dette som startpunkt, har klasseteorien til den franske sosiologien Pierre Bourdieu vært utgangspunkt for å undersøke sammenhenger mellom klasse og alkoholbruk. Konseptene økonomisk kapital, kulturell kapital og livsstil har vært sentrale begreper for å utarbeide forklaringsmodeller med et klasseteoretisk perspektiv. De to primære problemstillingene i denne studien er «I hvilken grad kan økonomisk kapital og kulturell kapital forklare norske ungdommers alkoholbruk?» og «I hvilken grad kan livsstil forklare norske ungdommers alkoholbruk?». Ved å besvare disse problemstillingene vil det være mulig å undersøke i hvilken grad klasseposisjon har en sammenheng med alkoholbruk blant norske ungdommer. Siden Bourdieu (1984) mener at livsstil er sentralt for opprettholdelsen av sosiale klasser, har det også blitt undersøkt om det finnes sammenhenger mellom kapital og livsstil. Dette var en viktig forutsetning for å kunne operasjonalisere Bourdieus livsstilkonsept. Den sekundære problemstillingen i denne studien er «I hvilken grad kan økonomisk kapital og kulturell kapital forklare norske ungdommers livsstil?». Det er samtidig omstridt hvorvidt Bourdieus og andre klasseteorier kan beskrive senmoderniteten på en adekvat måte. Ifølge individualiseringstesen fremmet av blant annet Ulrich Beck, har klasseteorier blitt overflødige. Senmoderniteten er preget av økt valgfrihet og løsrivelse fra tradisjonelle forpliktelser (Beck, 1992). Følgelig er ikke status og livsstil en god markør for klasse. Det finnes mange empiriske indikasjoner på at personer med høy status ikke lenger bruker smakspreferanser for å markere elitestatus (Peterson og Kern, 1996). Det kan også se ut til at den norske middelklassen foretrekker underholdningskultur (Skarpenes, 2007). Dette teoretiske bakteppet har vært veiledende for denne studien. Med andre ord skal ikke studien bare besvare hvorvidt alkoholbruk blant ungdommer i Norge kan forklares av klassebaserte faktorer. Den sekundære problemstillingen angår også om forutsetninger ved Bourdieus teorier kan brukes for å beskrive norske ungdommers livsstilpraksis. Slik kan denne studien bidra til teoretiske diskusjoner om klasse og individualisering. Det ble utarbeidet ti hypoteser om faktorer som påvirker ungdommers alkoholbruk. Fire av disse var avledet fra studiens primære problemstillinger, mens de seks siste angikk konkurrerende forklaringsfaktorer det var viktig å kontrollere for i analysen. I tillegg ble det utarbeidet ytterlig fire hypoteser om sammenhenger mellom kapital og livstil. Datasettet fra Rusundersøkinga i Sogn (RuiS) ble brukt for å teste disse hypotesene og besvare problemstillingene. Dette er en tverrsnittsundersøkelse fra 2015 med respondenter fra hele skoleklasser i fire kommuner i Sogn og Fjordane. Slik har studiens populasjon blitt avgrenset til ungdommene som deltok i denne undersøkelsen. Ved hjelp av faktoranalyse og krysstabellanalyser ble først ungdommenes livsstilspraksiser kartlagt og analysert. Dette dannet et grunnlag for å både operasjonalisere livsstilbegrepet til Bourdieu og besvare studiens sekundære problemstilling. Deretter ble logistisk regresjon brukt for å teste hypotesene om faktorer som påvirker ungdommers alkoholbruk. Slik var det mulig å besvare studiens to primære problemstillinger. Resultatene viste at det var vanskelig å kategorisere livsstilspraksisene blant ungdommene ut fra et bourdieusk rammeverk alene. Samtidig kunne alkoholbruket delvis forklares av klassebasert faktorer. Økonomisk kapital hadde en kurvelineær effekt, hvor både lav og høy økonomisk kapital var assosiert med lavere alkoholkonsum. Ungdommer fra familier med hverken god eller dårlig råd drakk mest. Personlig kulturell kapital var også assosiert med lavere alkoholkonsum. Gode skoleprestasjoner hadde en sammenheng med lavere alkoholbruk blant ungdommene. Høykulturell livsstil hadde ingen effekt på alkoholbruket, men lavkulturell livsstil var assosiert med et høyere alkoholkonsum. Videre hadde flere konkurrerende forklaringsfaktorer signifikant effekt. Alder var den viktigste forklaringsfaktoren, mens foreldres alkoholbruk også så ut til å være en viktig forklaringsfaktor. Bourdieus klasseteoretiske konsepter kunne bare delvis forklare alkoholbruket blant ungdommene. Det konkluderes med at teorier om individualisering også må brukes for å kunne få en helhetlig teoretisk forståelse for både alkoholbruk og livsstilpraksis blant norske ungdommer. | |
